Updated on april 16, 2017
Jeg forventet ingenting. ALT jeg ville var å komme meg på den jævla scenen
Foto: John Andresen / Caroline fikk Bikiniakademiet i bursdagspresang av sin far som jeg gikk i klassen med på PT utdanningen. Hun kom på 3.plass i sin første bikinifitnesskonkurranse og hun har skrevet litt om sin opplevelse av reisen.
LALifestyle
Reisen startet 1. Desember. Eller for meg, så startet reisen kvelden før. Det var den kvelden det for meg handlet om stappe i meg så mye mat, og snacks jeg bare klarte, KUN for å sørge for at jeg aldri under noen omstendighet på diett skulle angre på at jeg ikke spiste mer da jeg ”faktisk hadde sjansen”.
Ble jeg kvalm? Ja.
Angret jeg? Nei.
Ville jeg ha mer dagen etter? Ja.
Så var det egentlig så lurt? Nei.
Men men, gjort var gjort, og spist var spist og dagen etter var showet i gang, og i perioden fra 1. Desember til søndag 19. Mars, da jeg sto på pallen med pokalen i hånda, har virkelig vært de mest krevende, lærerike og beste månedene i mitt liv.
Mentalitet dere, det er noe fascinerende greier. Både før og underveis i denne reisen, så var jeg sykelig besatt av å stille i Bikini Fitness. Jeg forventet ingenting. ALT jeg ville var å komme på den jævla scenen. Fordi det er jo ”sykt kult lissom”, og man får jo masse bekreftelser på sosiale medier, og det jo ”driiiiit kult”….
Etterhvert så forsto jeg jo at dette, at LAlifestyle, det handlet om så utrolig mye mer enn de klassiske ”15 minuts of fame”. For det er så rått, så krevende, og så ut av komfortsonen som det kunne bli . Å stå foran et publikum i verdens minste glitrende bikini, i skyhøye heler, med glinsende smykker, 3 lags brunfarge, falske øyevipper, negler, og løshår. Med lag på lag på lag med sminke. Man er utslitt, dehydrert, sulten, og svimmel. For alt handler jo om de 5 minuttene man er på scenen, ikke sant? Nei.
Det hele handler jo om reisen mot målet en setter seg. Men når sant skal sies, så var alt strev virkelig verdt det i det man trådte ut på den scenen. Da ble jeg en stjerne. Jeg oste av selvtillit. Og i mitt hode, så var jeg fuckings best. Og det er ikke takket være mitt daværende utseende, eller på grunn av min rådyre bikini. Men på grunn av den sinnsyke selvtilliten og mentalitet som LAlifestyle bygget opp i perioden min i bikiniakademiet. Et sinnsykt rått støtteapparat av et team i ryggen, med fantastiske coacher, støttende faddere og ambassadører og verdens mest inspirerende teamleder. Poenget mitt er, at om målet er ned 5 kg i fett, opp 10 kg i muskler, stille i bikinifitness eller andre mål, så vil team LAlifestyle bygge opp selv den skjøreste kvist, til å bli en sterk gren.
Det finnes så mange uskrevne regler for hva jenter ikke får gjøre eller si, at da gjør jeg de tingene, BARE for å vise at det er helt greit.
Fuck janteloven.
Det er slagordet. Jeg er så lei av å høre fordomsfylte, nedlatende, krenkende og spydige kommentarer fra uvitende mennesker med en gang de ser spraytænede kropper som skiller seg ut fra mengden. Det eneste jeg ser, er hvor mye hardt arbeid, disiplin, styrke og mentalitet som ligger bak. Det OSER av respekt. Det handler om å sette ting i perspektiv. Du kan irritere deg over at rosebusker har torner, eller du kan glede deg over at tornebusker har roser. I LAlifestyle så lærer man å tenke nytt, tenke annerledes og stille seg selv daglig spørsmål som ”vil det jeg gjør den dag i dag, sørge for at jeg når mitt mål?”.
Å være en del av team LAlifestyle handler om så utrolig mye mer enn bare girlpower, antijantelov, ”all the single ladies” og pinkpower. Det handler om å seg selv. Å være i sentrum av egen galakse. Det handler om å leve gjennom seg selv, ikke andre. For å leve gjennom andre er jo det perfekte tidsfordriv. Det er billig lykke. Vi har kun dette ene livet. Og det er vårt eget ansvar å sørge for å gjøre oss stolte av det. Samfunnet vårt krever at vi skal være normative. Vi skal følge den jævla opptråkkede stien, jobbe fra 9-16, være samfunnsnyttige, stifte familie, betale skatt og dø. I team LAlifestyle så får du et avbrekk av det grå, og mulighet til å være hvem faen du vil, og du får til og med applaus for det. I 4 måneder så lærer man å bli den beste utgaven av seg selv, noe som gjør at det å tre ut i den normative verden igjen, blir som en dans på roser.
For vi er jo alle sammen laget av det samme materialet. Det finnes ingen som er supernovaer, det er bare noen som har hatt mer kontakt med kraften i seg selv enn andre. Denne kraften, den besitter både jeg, og du. Det handler om å ha nok passion og råhet, og ikke minst finne de menneskene som trigget den kraften i deg, som befinner i oss alle. Den kraften fikk hvertfall bikiniakademiet frem i meg. Progresjon, gjennom motivasjon mot en destinasjon.
Så hopp. Ikke vær redd, men smil. Det er jo utenfor komfortsonen magien skjer.
Caroline Jensen Dahle, team LAlifestyle.
Jeg forventet ingenting. ALT jeg ville var å komme meg på den jævla scenen
Trodde jeg…
Posted on april 14, 2017
Finn de som gjør deg til den sterkeste utgaven av deg selv!
Foto: Pinterest
Mange mennesker liker å ha kontroll og tror at de klarer best å gjøre tingene selv. Mange synes det er skummelt å delegere arbeidsoppgaver fordi de er redd for å miste kontroll. Kontroll gir mange mennesker en form for trygghet. I mange år var jeg sykelig opptatt av kontroll selv og jeg var ekstremt perfeksjonist. Tidvis er jeg det fortsatt, men jeg har lært meg å gå inn og ut av det i ulike situasjoner og å styre min mentale tilstand. Jeg kan velge å slippe kontrollen der jeg ser at det er hensiktsmessig.
Tidligere var jeg også som mange andre ledere og grundere ofte KAN være. Jeg trodde at jeg visste best og at ingen kunne gjøre det bedre enn meg. Skulle jeg få gjort noe måtte jeg gjøre det selv og jeg turte ikke delegere bort ansvar. Nå når jeg ser tilbake tenker jeg at det var jo en veldig cocky attitude og spesielt siden jeg den gangen var ung og usikker. Vel, det er ofte da man blir besatt av å ha kontroll har jeg forstått. Fordi man er så redd for og mislykkes. Og jeg tror til en viss grad at det kan være sunt å ønske å ha kontroll og å prestere sitt beste, men jeg tror at styrken ofte er vår svakhet og at det er viktig å ha en balanse mellom det å ha kontroll og å slippe seg løs. Som grunder, coach og leder trener jeg hele tiden på å bli en sterkere utgave av meg selv for å gjøre en best mulig jobb. Jeg jobber med å bli bedre på å styre min mentale tilstand avhengig av situasjonen. I enkelte situasjoner må jeg bruke høyre hjernehalvdel og i andre venstre hjernehalvdel.
Noen eksempler på egenskapene til vår høyre og venstre hjernehalvdel:
I vår høyre hjernehalvdel finner vi blant annet den kreative siden vår , kunstnerisk, visuell, fargerik, impulsiv, følelser, intuisjon, fokus på helhetsbildet, lekenhet, rytme og dagdrømming. I vår venstre hjernehalvdel ligger vår logiske tankegang, årsak, verbal, detaljfokusert, flink med tall, planleggende, regelstyrt, punktlig, faktaorientert og analytisk.
Da jeg vokste opp var jeg veldig kreativ , spontan og drømmende. Etterhvert lærte jeg mer om meg selv via selvutvikling, feedback fra andre og gjennom mental trening , coaching og lederskapsutdannelsen jeg har gått i tillegg til at jeg har stilt mange spørsmål opp igjennom årene og lyttet mye til mennesker som er smartere enn meg. Dette har gjort at jeg innså at for å nå mine mål var jeg nødt til å starte å bruke venstre hjernehalvdel mer. Mange gründere er ofte styrt mest av høyre hjernehalvdel. Hadde de analysert for mye og tenkt for mye årsak og konsekvens hadde de kanskje ikke turt å ta sjansene de har tatt for å nå sine mål? Mange mener jo at mange uten utdannelse når lenger som grundere enn de som f.eks har gått BI eller har bachelor i det ene eller det andre. Noen blir kanskje for «smarte» ? Mens mange gründere som tør å drømme, men samtidig klarer å tilknytte seg mennesker som innehar de egenskapene de selv ikke har og utfyller de eller de som har evnen til å lese andre mennesker å ansette de som er bedre enn seg selv kan komme lenger.
Forskjellen nå versus tidligere er at jeg har blitt flinkere til å gi faen og jeg gir meg lov til å feile. Hva er det verste som kan skje? Hva har jeg å tape egentlig? Det er jo feil vi lærer av. For hver gang jeg feiler får jeg verdifull erfaring jeg kan ta med meg å legge i min sekkk på ryggen med livserfaring. Det jeg jeg blitt flinkere til de senere årene er å lytte til andre fagpersoner og å se etter mennesker som har andre kvaliteter som jeg selv ikke har. Jeg har forstått at jeg ikke kan vite alt best selv og at vi sammen er mye sterkere. Jeg forsøker derfor alltid å inkludere teamet mitt når valg skal taes da jeg tror at flere hoder sammen kommer fram ti en bedre løsning enn om jeg selv skulle tatt alle avgjørelser alene. Som leder forsøker jeg være ydmyk, stiller spørsmål og er sulten på å lære. Jeg tror ALDRT jeg utlært. Selv om jeg er bra nok er jeg langt fra perfekt og jeg kan alltid bli bedre. Jeg ønsker å lære noe nytt hver dag av de jeg leder og vi vokser sammen. Faktisk har jeg den innstillingen at jeg skal forsøke å lære noe av hvert menneskemøte i min hverdag. Selv er jeg ofte bare en brikke i et spill og en katalysator og pådriver som sørger for at ting skjer. Jeg digger å sprenge grenser, men for å klare det er jeg nødt til å forsøke skape et engasjement , inspirere og få folk med på laget mot vårt felles mål. Jeg forsøker å se hvert enkelt individ og finne deres drivkraft slik at vi sammen kan sette mål for de jeg leder slik at de har eierskap til målet.
Det jeg ønsker å være god på er å lese mennesker og å raskt finne ut av hvilke kvaliteter de har slik at jeg ser hvordan vi sammen kan skape et vinn vinn samarbeid og å nå felles mål.
Tenk deg om. I din omgangskrets. Hva gjør at du liker å samarbeide med de du jobber godt i team med? Har du noen gang opplevd at teamwork er skikkelig gøy og at det svinger? Det er ingen ting som er kulere når man jobber sammen i team mot et konkret felles mål og det svinger! WOW, what a feeling! Kanskje dette er fordi dere har fordelt arbeidsoppagavene i mellom dere utifra de områdene dere er gode på og fordi dere spiller hverandre gode og jobber mot et felles mål i tråd med deres verdier?
Sammen er vi sterkere!
Posted on april 13, 2017
Sliter du med å glede deg på andres vegne?
Vi har vel alle vært der en gang selv om vi ikke helt liker å innrømme det? Vi mennesker er utstyrt med en selvfølelse. Det handler om hvordan vi føler oss og hvilken egenverdi vi selv føler at vi har. Selvfølelsen er ferskvare og kan endre seg alt ettersom hva som skjer i våre liv. Mister du jobben, går igjennom et brudd eller opplever andre vonde traumatiske opplevelser kan selvfølelsen din få seg en skikkelig trøkk. Da krever det at du jobber hardt mentalt for å holde balansen i livet ditt. Det er fort gjort å bli satt ut av spill om selvfølelsen svikter. Da kan man finne på å gjøre mye man i ettertid kanskje kan angre på at man gjorde.
Noen synes så synd på seg selv at de trøstespiser, noen trøsteshopper og noen mister troen på seg selv. Noen senker sin standard og får mindre selvrespekt. Andre kan får et enormt stort behov for oppmerksomhet og bekreftelse. I verste fall kan noen gjøre hvasomhelst for å bli sett. Jeg var selv der i mine yngre dager ofte. I noen tilfeller kan enkelte ende opp med å ha mye og sporadisk sex med tilfeldige partnere samt overdrive alkohol og forbruk av dopmidler. Alle disse ulike tingene mange kan gjøre for å dempe smertene ved å ha opplevd vonde ting og ha fått en lavere selvfølelse skaper en kortvarig positiv lykkerus. Men ofte kan man få en nedtur og føle seg enda verre etterpå. Er det da verdt det?
Det er her locus control kommer inn. Har du mest intern locus control har du ofte mer disiplin og selvrespekt. Du gjør det du sier du skal gjøre og har tro på at det er du selv som f.eks har kontroll på om du gjør det bra på en eksamen eller i en konkurranse. Har du mest external locus control tror du ofte at ting er utenfor din kontroll. Du tenker kanskje at det kan være miljøet, at det kan være flaks, timing eller tilfeldigheter som gjør at du får til ting.Du tror mest på at det er eksterne faktorer som påvirker utfallet eller resultatet. Om du ikke har en god intern locus control kan du f.eks bli umotivert av de som ser bra ut. Mens om du har en sterk intern locus control blir du motivert av de veltrente menneskene på glossy coverblader fordi du har tro på deg selv og vet at når du legger ned hardt arbeid over tid vil du klare å skape like bra resultater selv.
Min opplevelse er at det er mange i Norge som sliter med å glede seg på andres vegne og dette er trist. «Du skal ikke tro du er noe» er jo det vår kjære Jantelov sier og fortsatt er manges hverdag preget av sjalusi og mobbing grubbet andres lave selvfølelse. Har du god locus control hvor du jobber hardt for å nå dine mål og gjør det du sier til deg selv du skal gjøre. Du blir motivert av de som er bedre enn deg. Når du ser en flott modell på en plakat eller et cover tenker du ikke ” Uff, det er sikkert bare photoshop, «Hun har vel ikke noe liv», «Hun spiser vel bare salatblader og bomull», «dårlig forbilde!» Du tenker heller ” Wow, hun så fabulous ut! Nå ble jeg motivert til å trene enda hardere! En dag skal jeg være like fit and fab!
Tenk over dette neste gang noen snakker nedsettende om andre.. Det sier mer om dem som snakker nedsettende enn om de som blir snakket om. Det er faktisk et kompliment til de som blir snakket om. For den som snakker om de ønsker å være som de. Den som snakker negativt om andre har det høyst sannsynlig ikke så bra selv og ofte har de en ekstern locus control. Jeg vet det kan være vondt med negativ kritikk og at det krever styrke for å se det på denne måten. Da jeg først kom inn i offentlighetens lys for 15 år siden og mange jeg ikke engang kjente skulle kritisere meg tok jeg det personlig og ble lei meg. Jeg forstod ikke den gang at det handlet mye om sjalusi fordi jeg realiserte mine drømmer og fikk til ting mange andre ikke fikk til. Jeg må innrømme at det knakk meg den gangen. Mange knekker av det og være en offentlig person, blir borte og kommer aldri tilbake fordi de ikke takler det. Jeg har hatt mine perioder, men nå har jeg vokst meg sterkere på alle mine opplevelser og min livserfaring. Etter over 15 år i rampelyset har jeg blitt mer hardhudet. Samtidig har jeg ututdannet meg innen mental trening, coaching og lederskap. Dette har lært meg til å ha rett fokus og til å styre min mentale innstilling og mitt fokus.
Selv blir jeg fysisk dårlig av negativt snakk om andre. Jeg gikk en gang til en frisør som snakket veldig negativt om en annen offentlig person jeg kjente og det gjorde at jeg måtte slutte å gå dit. Jeg fikk vondt inni meg. Jeg har selv hatt perioder i livet mitt hvor selvfølelsen min har vært lav og hvor jeg ikke har klart å glede meg på andres vegne. Det var forferdelig da det er helt imot hva jeg står for. Da følte jeg meg helt forjævli!
Jeg synes vi må jobbe med vårt indre, være mer rause med hverandre og heie hverandre fram! Sammen er vi sterkere og dessuten tror jeg på karma! Derfor forsøker jeg hver dag og bli et bedre menneske selv om jeg aldri føler jeg får gitt nok. I LA Lifestyle er vi opptatt av frihet til at mennesker skal være seg selv og vi er opptatt av respekt for ulikheter. Vi tror at vi mennesker har det best når vi lever i tråd med våre verdier. Vi ønsker å bidra til at andre mennesker blir den sterkeste utgaven av seg selv. Om vi alle gjør litt kan vi sammen skape et bedre samfunn.
Om du kan gi en person et lite kompliment eller hjelpe med en liten ting kan du gjøre dagen til noen. Og hvor bra vil ikke du føle deg når du kan spre litt positivitet i andres liv?
La oss skape en bedre samfunn med mer kjærlighet sammen!