SELVOPPTATT JÅLETE TRIATHLET

Jeg synes det er utrolig deilig at jeg nå har levd en del år og kjenner meg selv godt både mentalt og psykisk.  Fortsatt er det ikke mulig å ha 100% kontroll når jeg skal prestere, men det er det jeg liker med utfordringene jeg kaster meg ut i også. Jeg har et elsk og hat forhold til det å ta sjanser og kaste meg ut i det ukjente. Som regel er min nysgjerrighet og troen på at det skal gå bra større en frykten for og mislykkes. Heldighvis! Hvis ikke hadde jeg ikke kunnet være grunder og drive min egen business i over 10 år for å si det sånn, for  der handler hver dag om vinn og forsvinn og som en offentlig person er du på førsteside en dag og glemt neste dag. Du er nødt til å takle svingningene og at du ikke alltid vet hva hva som skjer rundt neste sving.

Jeg digger å studere andre mennesker som presterer på sin arena enten det er John Fredriksen i business eller Petter Nortug som idrettsutøver. Det inspirerer meg til å jobbe enda hardere. De viser at det er mulig.

Det å delta i et sprint triathlon for meg på lørdag handler om mer enn å delta og gjennomføre. Jeg trener meg selv mentalt for å takle mye press og stress siden jeg har planer om å fortsette å ta store sjanser i flere år framover og det er viktig å holde den mentale styrken og tøffheten ved like så man ikke blir «voksen» og bekymret og slutter å ta sjanser.

Jeg lærer dessuten å forstå hvordan mennesker reagerer under press og stress og dette føler jeg er viktig kunnskap som leder. Alle mennesker takler press på ulike måter. Det er vanlig å bli mer selvopptatt når man skal prestere og det må man for å prestere bra. Da jeg vant «Skal vi danse» stengte jeg f.eks hele verden ute og hadde laserfokus på dans dans dans. Jeg snakket knapt med vennene mine. Men etter konkurransen var jeg selvfølgelig tilbake.

Jeg pleier å legge litt ekstra press på mine skuldre med vilje og psyke meg litt ned før jeg skal prestere slik at jeg gir litt mer enn jeg ville gjort ellers. Noen sier de bare skal delta for  gøy. Jeg er også opptatt av å ha det gøy, men jeg synes ikke det er gøy om jeg ikke gjør mitt beste og jeg synes konkurranse er gøy! Konkurranse gjør oss bedre og dessuten handler mye av livet om konkurranse enten man vil eller ikke. Så jeg tror det er sunt med litt konkurranse. Da presser vi oss utenfor den berømte komfortsonen, opplever mestring og utvikler oss.

Jeg merker at jeg har blitt mer selvopptatt og fokusert den siste tiden. Dette merket jeg på alle kompisene mine som deltok i Norseman forrige uke også. Fasinerende å studere de. Hele facebooken min var jo full av Norsemenn. Norsemenn er jo nærmest som de nye glamourmodellene. De elsker å vise seg fram. Herlig! Vi finner alle en arena og vise oss fram på. En av gutta havnet til og med baris på coveret av Budstikka.. Knis..  Han mente det var kleint, men.. Han kunne jo valgt å ha klærne på.. Jeg må le litt..

Mennesker er mennesker og vi liker å bli sett på en eller annen måte.

Lenge leve ekshibisjonismen!

Som Lady Gaga synger:

We live for the applause..

Men jeg må innrømme at jeg har ikke vært en jålete selvopptatt triathlet de seneste dagene. Jeg takler presset ekstremt godt denne gangen. Men.. Jeg håper adrenalinet kommer når jeg står på målstreken på startnummeret på brystet på Oslo triathlon lørdag for Team LA Lifestyle!

Damn, dette blir helt rått!!!