Jeg var topp motivert til å trene.. Så skjedde det..

 

Har du noen gang vært supergira på trening og hatt stålfokus på vei mot et mål? Har du noen gang blitt hindret i å nå målet? Hva gjør du da?

I 2017 har mitt fokus sålangt vært styrkeløft. Jeg var lei av å fokusere på det ytre og ønsket fokusere på å bli sterkere. Selv liker jeg å variere og ha ulikt fokus i ulike faser. Dette har gått utrolig bra. Jeg trente styrkeløft 3 dager i uken og de andre dagene trente jeg for muskelvekst slik at jeg fikk litt variasjon. Jeg fikk god framgang og storkoste meg. Allikevel følte jeg at jeg ville mer. Jeg ble superivrig og min prestasjonstrener Jørgen Aasen fra Atlet Fysio i Kolbotn sa at om jeg skulle nå mine mål burde jeg trene styrkeløft hele 5 ganger i uken. Jeg startet å trene et program hvor jeg trente styrkeløft 5 ganger i uken med ulike teknikkvarianter, metoder, intesitet, sett og reps. Jeg var supergira!

Så skjedde det som jeg så på som den eneste hindringen. Det eneste som kunne stoppe meg i å nå mitt mål var å bli skadet. Jeg tok samtidig noen teknikktimer i olympiske løft og selv om min olympiske løftecoach var nøye med å holde meg igjen og jeg ikke fikk løfte for mye for raskt tror jeg nok allikevel at jeg løftet for mye for raskt. Jeg fikk nemlig en skade i håndleddet mitt. Høyst sannsynlig kom dette av overbelastning. To much to soon selv om jeg ble holdt igjen. Viljen kan være både min styrke og svakhet har jeg etterhvert lært.  Man må skyndte seg forsiktig og nå selv med coacher som holdt meg igjen hadde det nok trolig gått for raskt. F…. Jeg ble så j… forbanna. Men samtidig har jeg heldighvis jobbet mye med min mentale innstilling og hvordan jeg kan styre mitt mindset de senere årene, så jeg måtte bare skru om fokuset litt og gjøre det beste ut av situasjonen.

Jeg valgte å jobbe rundt skaden og gjorde de øvelsene jeg faktisk kunne gjøre + at jeg løp litt Tabata Sprint siden jeg til helgen skal løpe Winterrun 5 km som en sosial greie. Samtidig forhørte jeg meg litt rundt i nettverket mitt. Jeg ble kjent med en dyktig coach fra Stockholm da jeg var i Fuerteventura som selv trente både fitness, crossfit og styrkeløft og vi sparret litt angående skaden. Han tok en titt på den og delte noen fine øvelser jeg kunne gjøre for å styrke håndleddet og underarmene mine. Jeg rådførte meg også med mine nærmeste coacher i Norge da jeg ikke ønsket å ta noen drastiske avgjørelser slik at jeg ble langvarig skadet. Coachen fra Stockholm gjorde at jeg følte meg trygg og jeg startet å gjøre benkpress og markløft igjen etter å ha kun gjort knebøy den seneste uken. Som han sa og som jeg egentlig vet selv også er at det er bedre at håndleddet er litt i bevegelighet med lettere vekter enn at det låser seg og blir stivt. Det er utrolig hvordan vi mennesker kan motivere og gi hverandre positiv energi. Han ga meg en skikkelig boost og dagen etter var jeg tilbake på trening med friskt mot. Han selv hadde knust den ene albuen og som han sa .. ”Jeg har jo to armer!” 😉 haha.. WOW, da tenkte jeg.. Hva er det jeg sutrer etter..?

Det finnes alltid muligheter for å innhente motivasjon. Se rundt deg. Vi mennesker trenger hverandre og det er ikke noe galt i å vise sårbarhet og be om hjelp.

Vi klarer ikke alt alene, men sammen er vi sterkere!