MEDIEDIETT

Foto: Rolf Ørjan Høgset

Jeg er en engasjert person som lett blir hektet, men ikke avhengig. Når jeg bestemmer meg for å slutte eller moderere meg på ting jeg er hektet på har jeg klart dette siden jeg har  en sterk vilje og en «bestemme meg» muskel som er ganske godt trimmet. Når jeg er hektet på noe har jeg lett for å dra med meg mange andre mennesker siden de blir trigget av min entusiasme. Jeg prakker aldri noe på noen og liker ikke å belære eller overtale, men det at jeg «walk the talk» og de ser at jeg digger det jeg gjør er nok grunnen til at mange får lyst til å gjøre det samme. Jeg vil si at jeg er en del av «cyberspacegenerasjonen». Det begynte med at jeg fikk for mange venner på Facebook og ble kastet ut derfra i 2007 .

http://www.kjendis.no/2007/08/31/510584.html

http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=157547

Tydelighvis var jeg litt i overkant ivrig den tiden og det forstår jeg jo godt siden jeg skulle promotere min første singel «My boobs are okay» og jeg var overlykkelig og klar for å gi ALT. Det å promotere på sosiale medier er jo en fin kanal om man har noe å selge. Først nå i det siste har forskere og nyhetene begynt å fokusere på hva sosiale medier gjør med oss. Min reaksjon i 2007 var tydelighvis at det ble et tomrom siden jeg ikke fikk kommunisert med mine fans. Omg, jeg burde jo heller tenkt at det ga meg pusterom og at jeg fikk en break. Men jeg var så fokusert og inne i «boobs» boblen og når jeg først har bestemt meg for å nå et mål kan jeg bli laserfokusert og glemme alt rundt. Jeg har roet ned betraktelig siden den tid når jeg tenker meg tilbake. Fortsatt er jeg ivrig, men nå er jeg bevisst på at jeg ikke kan være på alle sosiale medier til enhver tid. Helsen er mer i fokus for meg enn å «vinne» for enhver pris. På mange måter savner jeg den mentaliteten jeg hadde den gangen, men samtidig er jeg glad for at jeg lærte noe av å gå på en smell og at jeg derfor nå tar avgjørelser som er bedre for meg langsiktig. Men mye kan skje og for alt jeg vet klikker jeg kanskje på et eller annet tidspunkt igjen ;)hehe..

5 år senere i 2012 etter å ha roet ned betraktelig og fått mer fokus på min egen helse skulle jeg lansere min jazz EP. Jeg hadde lansering på NRK radio P1 og ville informere alle mine followers på Twitter om premieren på min låt. Da fikk jeg plutselig forbud mot å twitre mer siden jeg hadde twitret over 1000 tweets den dagen. Jeg hadde visst noe slikt som 12000 tweets i 2012 og vant visst den «kampen»..Som jeg forøvrig aldri tok del i siden jeg bare skrev hva jeg tenkte til enhver tid og twitret sporadisk. Tidligere VG journalist Morten Hegseth som nå jobber i Ettermiddagen sa det så bra: At det virket som om jeg hadde en ledning i bakhodet som twitret alle mine tanker. Min eneste strategi på sosiale medier er nemlig og være meg sjæl og vise mennesket bak merkenavnet, så jeg må si han oppfattet det ganske bra;)

Og akkurat da jeg hadde gledet meg til å kommunisere med folk for å få feedback på den nye låten min «Try to catch me»  fikk jeg altså forbud mot å twitre mer! Låten havnet allikevel på topp 10 på itunes, så jeg var storfornøyd. Mye bedre enn forventet siden vi ikke markedsførte det stort og det var kun en test for å sjekke om publikum var klar for en såpass stor endring. Det var de og det å få den tilbakemeldingen var målet med utgivelsen.

Under ser dere en sak jeg synes det er viktig å lese igjennom for å bli bevisst på hva sosiale medier kan gjøre med oss:

http://tb.no/nyheter/dette-gjor-facebook-med-hjernen-din-1.7790107?localLinksEnabled=false

Selv blogget jeg mye før. Jeg var på topplisten på blogg.no og jeg så på det som en del av jobben min. Men etterhvert tok det overhånd og ALT handlet om bloggen. Jeg kunne ikke gjøre noe uten at jeg måtte ta bilde av det eller blogge og jeg følte meg etterhvert fanget samtidig som jeg følte det var en konkurranse. Den tiden var jeg dessuten ikke så selvsikker og forsøkte please alle. Jeg svarte på ALLE kommentarer og forsøkte leve opp til alle andres forventninger. I tillegg promoterte jeg en hel haug av ting jeg ikke kunne stå for. Dette gjorde at jeg gikk på tvers av mine verdier og var en av mange grunner til at jeg ble utslitt og jeg la på et tidspunkt ned bloggen. Det ble rett og slett for mye stress og press og alt annet enn lystbetont.

Jeg har lenge vært inne i en endringsprosess som startet allerede i 2007 slik jeg ser det( eller kanskje t.o.m før), men endring tat tid og vi kan være i konstant endring hele livet om vi ønsker det:

http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=170131

Veldig mange tror at jeg har plutselig endret meg og ble så sunn og flink til å trene. Som dere ser hadde jeg allerede den gang begynt å lese selvutviklingsbøker og legge om til en sunnere livsstil. Det tok bare litt tid før endringen ble godt plantet under huden. Altså hadde jeg et sterkt ønske om å få det til, men i starten hadde jeg ikke nok tro på meg selv. Men nå føler jeg at jeg har greid det endelig. Men det skal sies at selvfølelsen er ikke noe som kan være konstant bra for alltid. Den må trenes til enhver tid på lik linje som fysisk trening. For enkempel når vi blir rammet av livet som å gå igjennom et samlivsbrudd eller miste jobben kan selvfølelsen gå på en smell og da blir det mindre mental styrke på kontoen.

 

Konklusjon: De siste årene har jeg tatt tilbake kontrollen. Jeg er sjef i mitt eget liv. Integritet og selvrespekt er viktig for meg. Jeg lever ikke mitt liv for å leve opp til alle andres forventninger. Jeg lever først og fremst for meg selv og det er viktig at JEG har det bra for at jeg skal kunne ha nok overskudd å gi til andre mennesker. Hver uke hjelper jeg mange mennesker med deres mentale og fysiske helse og for at jeg skulle kunne hjelpe de er det viktig at jeg «walk the talk» ved og f.eks ta meg «me time» så jeg er i balanse.

Jeg kan ikke være med på alt, men nå er jeg heller ikke redd for å gå glipp av noe slik jeg var før. Før var det kanskje krise om jeg gikk glipp av et rød løper arrangent eller om innboksen min ikke ve rensket og negler og ettervekst ikke var perfekt. Jeg er fortsatt ambisiøs og opptatt av å gjøre en bra jobb, men jeg stiller realistiske delmål som jeg kan leve opp til så jeg opplever mestring framfor å forsøke å leve opp til noe jeg aldri kan bli hver eneste dag.

Jeg har rett og slett blitt snillere mot meg selv og det oppfordrer jeg alle dere til å bli også. Selv har jeg f.eks tillatet meg å ta meg en kaffe med ei venninne når innboksen min er full fordi det har vært viktigere for meg.

Det sosiale i VIRKELIGHETEN er viktig for oss! Vi alle trenger en bekreftelse på vår sosiale eksistens, men på sosiale medier blir den heller mer overfladisk og mindre autentisk. Alle kan her styre hva de vil vise og vi får ikke hatt de dype samtalene om livet og delt erfaringer på samme måte som å snakke IRL. Selv får jeg mye mer ut av å snakke med mennesker i virkeligheten. En av grunnene til at jeg har klart å jobbe meg igjennom ting er fordi jeg har så fantastiske venner og familie som bryr seg uansett om jeg er mye i vinden i media eller om jeg er utslitt,usminket og slenger rundt i joggebuksa.

Det er viktig og bruke tid på de menneskene som faktisk bryr seg om deg akkurat som du er . De som synes du er fantastisk som menneske selv uten at du presterer på noe som helst plan bare ved å være DU

Selv har jeg i det siste satt på bremsen og holder igjen så jeg kan bygge stein for stein framfor å la meg jage. Jeg føler jeg har det jeg trenger og trenger ikke rushe.

Jeg har en familie og venner som er glad i meg

en kjæreste som elsker meg

god helse

tak over hodet

mat på bordet

interresant jobb hvor jeg får hjelpe mennesker

Grunder mitt eget selskap LA Lifestyle

 

Jeg oppfordrer dere til å sette av tid til å stirre ut luften og tenke over hva dere faktisk vil ha ut av livet og bruke tid på mennesker som er glad i dere:)

<3 LA <3