Hjelp, jeg har blitt leder!

Foto: Rolf Ørjan Høgset

Jo eldre jeg blir jo mer bevisst blir jeg på hvor ulike vi mennesker er og jeg har en mye større aksept og respekt for dette en da jeg var yngre. Det var en tid i livet da jeg trodde at alle tenkte de samme tankene som meg. Ja, nå høres jo dette helt fjernt ut i mine ører etter å ha 35 år på baken og samtidig studert lederskap og coaching de seneste årene. Jeg synes det er utrolig spennende å lære om ulike personlighetstyper og hvordan det å være leder faktisk ikke handler om å kommandere mennesker rundt, men at jeg er nødt til å forsøke å forstå hvert enkelt menneske i et team og hva de er opptatt av for å kunne lede de på best mulig måte. Da jeg var yngre var jeg nok mest opptatt av meg selv og antok mye framfor å stille spørsmål. Etter at jeg har studert coaching har jeg blitt mer bevisst på virkningen av å stille åpne effektifulle spørsmål og å være interresert i andre menneskers syn på verden . Dette har gjort at jeg har utvidet mitt perspektiv på ting samtidig som jeg lærer mer ved å stille spørsmål til menneskene i teamet jeg leder og vi kommer fram til en bedre løsning enn om jeg selv hadde trodd jeg visste alt best. For om jeg skal være helt ærlig så vet jeg faktisk ikke best. Jeg vet ikke alt og kan ikke alt og jeg er heller ikke redd for å innrømme det.  Dessuten har jeg forstått at det handler ikke om meg. Det handler om de jeg leder. Når de er happy er jeg happy og derfor forsøker jeg etterstrebe etter å be de om innspill når jeg skal ta en avgjørelse så godt det går. Høyst sannsynlig ville dette være mindre gjennomførtbart i en større bedrift hvor jeg ledet mange tusen mennesker. Da tror jeg nok en annen lederstil ville fungere bedre uten at jeg har noe erfaring på dette området. Nå leder jeg 4 webcoacher, to backhouse, 8 faddere. Vi leder også et team på 35 mennesker vi hjelper å gjennomføre endringer enten det er livsstilsendring eller de skal stille i fitness på Grand Prix denne våren. Jeg forsøker å ha en coachende empatisk lederstil og forhåpentlighvis går jeg da foran som et godt eksempel hvor de viderefører dette til de som blir ledet av de mer direkte igjen. For meg faller det naturlig å være ærlig, direkte med en god intensjon.

 

Jeg husker de første gangene jeg skulle lede grupper og hvor redd jeg var for å gjøre feil. Av en eller annen grunn følte jeg at jeg ikke måtte vise sårbarhet og at jeg måtte klare alt med en gang. Jeg måtte ha svar på alt og fikse alt. Det var utrolig slitsomt å forsøke å leve opp til og virkelig noe jeg har måttet jobbe med for å bli bedre på. Jeg måtte lære meg å feile og jeg måtte lære meg å si ”Beklager det vet jeg faktisk ikke akkurat nå på stående fot, men om du ønsker kan jeg sjekke det opp for deg?”. Jeg er fortsatt bra nok selv om jeg ikke kan svare på alt. Og dessuten er det helt ok om en av de jeg leder svarer for meg også. Det betyr ikke at jeg er mindre verdt eller en dårlig leder av den grunn. Det viser bare at jeg er trygg i meg selv samtidig som jeg gir en av de jeg leder annerkjennelse og de føler at de har en verdi.

I går var siste dagen på treningsreise til Fuerteventura Playitas Resort i Regi av ApolloSports. Alle jentene som var med spiste en deilig frokost i solen på takterrassen før vi skulle dra til flyplassen. Det var en herlig følelse og jeg følte meg heldig som hadde fått muligheten til å bli kjent med så mange fine mennesker på turen. Vi stod utenfor hotellet da ei av jentene ga meg komplimenter på at hun beundret meg for min styrke. Hun synes jeg var så sterk, målbevisst og at jeg var var så trygg i meg selv. Jeg ble utrolig rørt og tok det skikkelig til meg. Jeg ble faktisk veldig stolt. Jeg måtte også stille et spørsmål tilbake og ønsket at hun skulle begrunne hva som gjorde at hun så meg slik og hun påpekte at hun beundret at jeg turte og innrømme at jeg ikke visste og kunne alt og at jeg turte vise sårbarhet.

 

Siden jeg har jobbet med akkurat det å vise mer sårbarhet og å være en atentisk leder var det utrolig rørende å få denne feedbacken. Som leder er det ikke en selvfølge å få feedback. Ofte handler lederskap om å gi masse av seg selv til de man leder og å motivere, men gir man nok og de man leder føler seg trygge er man heldig å få gaven feedback både konstruktiv og positivt tilbake. Dette ser jeg på som meget verdifullt da jeg ikke kan se meg selv utenfra og jeg mener at det er umulig å bli bedre uten feedback. Så dette var en utrolig verdifull feedback som jeg satt enormt pris på. Lederskap er utrolig spennende og noe jeg aldri kommer til å bli utlært i. Det er alltid noe nytt å lære!

 

Selv om vi er bra nok kan vi alltid bli bedre!