Tross 0 motivasjon perset jeg i markløft i dag

 

I dag deltok jeg i mitt 2. stevne i styrkeløft. Et uhøytidelig stevne i styrkeløft som jeg spontant kastet meg ut i forrige året en uke etter jeg stilte i fitnesskonkurransen Olympia i San Marino. Det har vært et hektisk og utfordrende år på mange arenaer med en bratt læringskurve. Jeg har gjort enormt mange ting jeg aldri har gjort før, vært inne i en prestasjonsboble store deler av tiden og lært mye på både godt og vondt. Som regel digger jeg press og stress. Jeg liker utfordre meg selv og gå utenfor komfortsonen, konkurrere og å sprenge grenser. Men i det siste har jeg virkelig ikke vært helt der. Derfor sleit jeg veldig med å motivere meg for å dra på styrkeløft stevnet i dag. Jeg hadde mest lyst til å bestille en hamburger og bli liggende i senga hele dagen og stirre i taket for å være ærlig. Vanlighvis ville jeg synes at å delta i en styrkeløftkonkurranse er gøy og jeg ville gledet meg masse. I dag måtte jeg jobbe mye med min indre dialog for å få hodet på rett sted så jeg klarte gjennomføre.

Jeg vet det er mange grunner til at jeg ikke var motivert i dag. Det har vært en del omstrukturering på flere arenaer i mitt liv jeg har måttet håndtere og mange roller jeg har måttet fylle i mange ulike menneskers liv. Har følt meg litt som en strikk som har blitt strukket litt for langt i det siste. Samtidig kjørte jeg ingen spesifikk oppkjøring og diett mot konkurransen. Jeg har nå lært at dette er nødvendig for at jeg skal prestere mitt beste. Det var heller ingen stor konkurranse med mye stress og press. Derfor merket jeg at det ble mindre viktig for meg å prestere mitt ytterste. Hittils i livet har jeg som oftest prestert best når jeg har hatt STORT press. Jeg har jo også mye annet ansvar i livet og derfor valgte jeg å tenke at dette tar du i dag som trening og læring Lene. Det viktigste i dag er at du lærer mer om reglene i styrkeløft og at du lærer mer om din mentale tilstandskontroll. Dette vil også være lærerrikt i forhold til din jobb som mental trener og coach hvor du jobber med både skuespillere, atleter og næringslivsledere som hele tiden er i ulike prestasjonsmodus tenkte jeg.

Og det var mer lærerrikt enn noensinne for meg å delta i en konkurranse når jeg virkelig ikke var motivert, det ikke var så viktig for meg plutselig. Jeg så ikke noe mening med å være sterk. Jeg stilte meg selv spørsmål som. Hva f.. er poenget? Hvorfor er det så viktig for deg å være sterk Lene? Hva vil det gi deg? Hvorfor gjør du dette? Jeg er en hvorfor person. Vet jeg ikke hvorfor har jeg ingen motivasjon. Jeg letet febrilsk etter grunner til hvorfor jeg skulle gjøre dette. For å lære, for de jeg insprierer, for å vise at man må tørre å ta sjanser og delta. Jeg gikk igjennom mange spørsmål i mitt hode for å finne svar i dag.

Jeg innså at det som har blitt stadig mer viktig for meg er samhold og tilhørighet. Jeg synes det er mye gøyere å prestere sammen med andre enn å vise at JEG er så jævla sterk eller dyktig. Vel, det er viktig for meg å bevise ovenfor meg selv at jeg har guts og evnen til å nå mine mål selvfølgelig, men. Hvor viktig er det egentlig for meg å være sterk stilte jeg meg spørsmål om? Er det viktig nok for deg Lene? Det var visst ikke så viktig for meg i dag. Jeg håper at det blir viktig for meg igjen siden jeg alltid har likt og pushe grenser og jeg synes det er litt skremmende om jeg er i en så stor endringsfase at jeg skal slutte med det.. Hm.. Fortsettelse på dette følger i et senere innlegg da dette er noe jeg må reflektere mer over.. Jeg må innrømme at det er andre ting som faktisk betyr mer for meg akkurat nå..Som kjærlighet, nærhet og gode samtaler med de jeg er glad i. Og ikke minst det å bidra til at andre presterer. Hm.. Kansje det er fordi jeg føler meg egoistisk når jeg selv presterer i en konkurranse og målet er at JEG skal prestere best mulig.. Jeg ønsker jo å inspirere andre til å bli den sterkeste utgaven av seg selv. gjør jeg det da tro? Hm.. Vel, det har vært et hektisk år og det kan være at jeg er litt sliten og da blir «løven» i meg en «kosebamse».. Så nå vil jeg egentlig bare ligge på armen og kose når jeg tenker meg om .

Uansett..Selv om jeg ikke var motivert i det hele tatt i dag klarte jeg å løfte 90 kg i knebøy. Samme som i fjor, så ikke veldig imponerende synes jeg.  Jeg ER sterk nok til 97,5. Det perset jeg faktisk med en uke før NM i Fitness i september i år. Da havnet på en 3. og 4. plass i to ulike klasser og økte som jeg tidligere skrev i både muskelmasse og styrke. Ganske utrolig , men det er faktisk mulig. Jeg klønet en del med de signalene da jeg ikke hadde øvd skikkelig på det. Men det var destod viktigere at jeg faktisk deltok i dag siden jeg da fikk konkurransetrening og lærte mye om styrkeløft. Man får aldri nok kunnskap. Jeg digger styrkeløftmiljøet. Så jeg failet altså på 95 kg. Fikk den opp, men den var ikke godkjent.

Så løftet jeg lett 60 kg i benk LETT, 65 kg GriseLETT.. Selvsikker og motivert Klinte jeg til med 70 kg som var NM kravet i benk i 63 kg klassen som jeg i dag deltok i, men jammen ble jeg for ivrig og dermed ble løftet mitt underkjent selv om jeg følte meg dritsterk. F…..  Benkpress er min favorittøvelse og jeg tipper jeg er tilbake på 75 kg som er det meste jeg har løftet der ganske snart. I dag føltes det hvertfall meget bra.

Markløft derimot har jeg ikke følt jeg har fått helt til. Men jeg må si jeg overrasket meg selv der i dag. Faktisk var jeg ikke helt 100% mentalt der jeg skulle vært i bøy, men jeg ble mer motivert da jeg failet og fra jeg startet til jeg gikk over til benk og videre til mark var jeg på rett sted mentalt. Jeg hentet meg inn. Da hadde jeg greid snu mindsettet mitt ved å lytte til motvasjonstaler på øret og tenke på mannfolksvin som har brukt og utnyttet meg opp opp igjennom. Ja, du hørte rett. Det er ingenting som motiverer meg mer til å løfte tungt enn det. Jeg trenger få fram temperamentet og aggresjonen i meg. Jeg må legge «Moder Theresa» til side og gå inn i maskin modus og være mer ego for å løfte tungt. Og i dag var det en spesifikk mann som har manipulert, kontrollert og styrt meg masse i mitt liv som ga meg styrke i markløften til å perse i 102,5 kg! WOW!  12,5 kg mer enn jeg løftet i samme konkurransen i fjor og personlig rekord for egen del. Jeg er så stolt! Langt ifra der jeg ønsker å være, men stolt over nye pers! Den var seig og jeg måtte være tålmodig. Min coach sa til meg før jeg skulle løfte. Vær sta nå Lene , jeg vet du har det i deg. Det var akkurat det jeg trengte å høre. Jeg tenkte da først på min mor som er jævli sta og der jeg har det fra og så tenkte jeg på den (unnskyld utrykket» motherf…. og tenkte en frase fra GI Jane.. S… my… d… ( Unnskyld, men det er slik jeg tenker for å prestere og det er viktig for meg å være ærlig. Jeg ønsker å dele mine erfaringer for å inspirere andre til å bli den sterkeste utgaven av seg selv og det minste jeg kan gjøre er å være ærlig.

Da jeg gikk av plattingen måtte jeg felle en tåre. Det er ingenting som er bedre enn å prestere når man har hatt en tung periode og virkelig måtte slite seg igjennom  det. Dette løftet var seigt og jeg ga meg F.. ikke. Jeg kjente jeg ble skjelven og «høy» mens jeg felte en tåre over hvor stolt jeg var over at jeg hadde klart å endre fra 0 motivasjon til å perse i markløft. Det hadde jeg virkelig ikke trodd. Destod høyere lykkefølelse.

Jeg leder gruppen RÅSTERK. Et konsept hvor vi leder en gruppe jenter over en periode for å se hvor sterke de kan bli. Vi måler utgangspunktet og hvor mye de løfter på slutten av perioden.  Jo mer erfaring jeg får jo mer kan jeg dele videre for å motivere jentene til å tørre å kaste seg ut i konkurranse. Selv ønsker jeg nå å delta i en ny uhøytidelig liten konkurranse snart for å lære enda mer om reglene og ikke minst det mentale. For i styrkeløft er den mentale delen utrolig viktig og dette synes jeg er kjempespennende!

Jeg gleder meg til å utforske styrkeløftmiljøet mer 🙂

 

ps: Siden jeg postet dette innlegget ble jeg bevisst på at NM kravet i benk i klassen min utstyrfritt var 60 kg og at jeg greide det! Omg! Så stolt! Jeg kvalifiserte meg til NM i benkpress! WOW!