Jeg var fanget av angst

 

Foto: Rolf Ørjan Høgset

På oppfordring fra flere av mine snapfølgere tenkte jeg skrive litt om angst da stadig flere blir utsatt for dette og jeg gjerne deler egne erfaringer i håp om å kunne hjelpe andre ut av dette. Jeg vil ikke at noen mennesker skal ha det vondt.

Angst er ikke så uvanlig som mange tror. En usynlig sykdom som mange skammer seg over å ha selv om det nok er like vanlig som fysisk og synlig sykdom.

 

Jeg jobber nå med coaching og fasiliterer mennesker igjennom endringsprosesser mot deres mål slik at de kan bli den sterkeste utgaven av meg selv. Når jeg jobber med dette får jeg innblikk i mange menneskers liv i tillegg til at jeg har vært personlig trener og støttespiller for mange mennesker siden jeg startet som personlig trener i 2011. Jeg har også selv erfart å ha utfordringer med angst. Riktignok jobber vi ikke med syke mennesker som coach. Om noen går på tabletter eller er syke må vi sende de videre til psykolog. Vi jobber kun med friske mennesker.

Jeg synes ikke at man skal skamme seg så mye over å ha litt angst. Jeg er en person mange åpner seg til og selv opplever jeg dette som like vanlig som en forkjølelse. Det finnes mange former for angst og jeg tror ofte det handler mye om hvilke forventninger vi har til oss selv og hvor mye press vi velger å legge på våre skuldre. Selv strebet jeg i mange år etter perfeksjonisme og jeg fikk det til og med skriftlig av en psykolog ved en anledning at jeg var født perfeksjonist. Dette har vært en utfordring for meg ved mange anledninger og denne utfordringen kan fortsatt dukke opp. Jeg tror også mange mennesker kan kjenne seg igjen i dette. Vi vil jo gjerne utvikle oss, bli bedre og å prestere bra. Det ligger nok i menneskets natur tror jeg.

 

En periode fikk jeg mye ”pes” fordi jeg var så opptatt av perfeksjonisme, men etterhvert har jeg blitt mer bevisst på meg selv og jeg har lært meg å like den siden ved meg selv også.  Jeg tror ærlig talt ikke jeg ville nådd alle målene mine uten denne egenskapen. Samtidig er det alltid en utfordring at man kjører seg selv for hardt om man er ambisiøs og ønsker å prestere på sitt beste. Vår styrke er som regel vår svakhet også. Ingenting skal overdrives og det er det som er den store utfordringen. Hvordan balansere mellom ytterpunktene? Dette krever disiplin og at man er meget bevisst på hvem man er og hva man vil. Da er det viktig å gå inn i seg selv og lytte til sitt indre. Hvilke verdier er viktig for deg?

Jeg kan være perfeksjonistisk på flere ulike områder, men ikke alle. Tidligere da jeg var modell holdt jeg på å ta livet av meg selv fordi jeg strevet etter å leve opp til det photoshoppede bildet av meg som var på coveret av glansede magasiner og det var mye derfor jeg sluttet. Det var ikke bra for helsen min.  Den gangen var jeg besatt av å være mannens drømmekvinne og når jeg ser tilbake ser jeg jo hvor feil det var. Men den gangen var det av mange ulike grunner helt rett. Jeg tror muligens det var en måte og ta tilbake en form for kontroll etter gruppevoldtekten jeg opplevde som 12 åring.

 

På det tidspunktet kunne jeg knapt gå ut døren om etterveksten ikke var perfekt og mine negler var ”on point”. Jeg husker min bror mente jeg aldri kunne gå ut uten masken. Det var nok en slags beskyttelsesmekanisme. Men slik tror jeg faktisk ganske mange har det. Etterhvert som jeg har fått mer innblikk i menneskers liv har jeg innsett atdu kan aldri se på et menneske hvordan de egentlig har det. Vi går alle inn i ulike roller og hvilken historie som ligger bak får du kanskje aldri vite. Noen er mer private, lukkede og holder fasaden mer enn andre, mens noen er som en åpen bok.

 

Hvordan kom jeg ut av angsten?

 

Den verste angsten kom nok når jeg sa ja for mange ganger og glemte sette grenser for meg selv. Jeg hadde et stort tomrom inni meg og ønsket dekke det med masse oppmerksomhet. Jeg ønsket å bli likt av alle og følte jeg hadde et enormt behov for kjærlighet i form av annerkjennelse. Vi mennesker har jo begrenset med energi og det ble etterhvert for mye for kroppen min. Det ble faktisk så ille at jeg sleit med å puste og jeg turte knapt gå ut døren. Jeg ble utbrent og sengeliggende i et år. Dette skriver jeg også om i boken min ”Bra Nok”. Jeg tror det var en god venn som sa til meg at jeg aldri kom til å bli bedre av sosial angst om jeg ble sittende inne i leiligheten mellom 4 vegger. Jeg måtte gå utenfor komfortsonen og utordre meg selv. Jeg måtte tørre snakke om det og vise sårbarhet så de rundt meg forstod. Og det hjalp!

 

Jeg tror vi mennesker trenger hverandre og at sårbarhet skaper relasjoner. Vi mennesker liker å hjelpe. Det gir oss en god følelse av å ha en verdi i andre menneskers liv. 

 

Denne hendelsen blant flere var grunnen til at jeg skrev boken ”Bra Nok!” . Jeg var nødt til å lære meg å gi FAEN og tenke at alt kan ikke alltid være perfekt. Riktignok merker jeg at jeg lett kan falle tilbake i perfeksjonismen / flink pike fenomenet, men da er det godt å bli påminnet om at jeg faktisk har skrevet en bok om dette og at det å strebe etter perfeksjonisme nesten tok livet av meg.

 

Helsa må komme først!

Hilsen ei som er syk og lytter til kroppen. Når man er syk er det bare og gjøre ingenting.. Så kommer energien snikende tilbake 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *