TRIATHLON – SLIK OPPLEVER KENNETH ARVESEN Å JOBBE I TEAM MED MEG :)

Som bums på treningsstudio var jeg nødt til å ta tak i meg selv, å finne en PT som var dedikert, seriøs og forståelsesfull.

Ved en tilfeldighet traff jeg Lene via Twitter i august 2011 og avtalte en prøvetime med henne som PT.

Etter en prat og prøvetime med Lene, forstod jeg raskt at hennes holdning til trening og kosthold ville passe meg bra.

Hun klarer på en lettfattelig og enkel måte å pushe meg det lille ekstra.

Samtidig formidler hun sin treningsfilosofi jeg forstår.

Det er nemlig det som skal til!

Jeg skal ikke gi meg halvveis, jeg skal yte mer, og pushe meg mer!

Som bums på treningsstudio var det lett å bare gi seg når jeg følte meg sliten. Det skjer ikke lenger!

Lene er også flink til å trekke frem det positive med meg og min trening.

En av mine svakheter har tidligere vært at jeg fokuserer på det negative når jeg f.eks ikke klarer en øvelse.

Lene ser det positive og trekker frem elementer som gjør at jeg føler mestring og selvkontroll!

Jeg har slitt med å dvele med rekorder jeg setter, jeg vil bare videre.

Lene får meg ned på jorden, og får meg til å tenke gjennom hva jeg faktisk har oppnådd.

Personlige rekorder er jo en bekreftelse på at trening vi gjør er riktig og fungerer.

Lene er snill, grei og fair, men samtidig streng og dedikert. Dette har vært viktig for meg og min utvikling!

Hvis jeg har spist dårlig, blitt sliten (som jeg har trodd), eller har spist litt mye godis.

Jeg husker uttrykk som;

 

«Kenneth du spiser som en kjerring!»

«Er du sliten Kenneth? Da kan du fortsette med push-ups på knærne..»

«Alt avhenger av målet…»

 

Lene er en meget dyktig PT, men har noe mer.

Hun ser meg som menneske, spør hvordan jeg har det, lytter og sier fra dersom jeg bør gjøre endringer.

Hennes forståelse og innsikt på treningsfronten og det at hun er en menneskekjenner gjør at jeg er meget stolt av det vi har fått til sammen.

 

Den senere tiden har Lene sett mitt potensiale og hvordan jeg trives med Triathlon.

Dette har gjort at vi har endret noe av treningsopplegget slik at jeg skal stå best rustet til mine konkurranser i Triathlon.

Slikt endringsvalg viser at Lene ser meg som den jeg er, og at vi sammen staker ut veien.

Endring og veivalg må til for hele tiden å forny og forbedre seg.

 

I tillegg har vi startet å jobbe med det mentale. Å jobbe med seg selv er utrolig viktig, og et must, når det gjelder Triathlon.

Hva skal jeg si til meg selv før, under og etter en konkurranse? Hvordan føler jeg meg?

Hvordan ser konkurranseløypene ut? Hvordan opplever jeg konkurransen? Hva gjør jeg når kroppen blir sliten og øm?

Vi visualiserer og ser for oss løpene. Man kan aldri trene for mye på det mentale. Råskapen i meg skal ut!

________

 

Her er også to blogginnlegg jeg har skrevet

Blogginnlegg -> En PT som lytter og viser hensyn – https://bedretrening.wordpress.com/2011/11/19/pt-som-lytter-og-tar-hensyn/

Blogginnlegg -> Trenger jeg personlig trener? – https://bedretrening.wordpress.com/2011/10/30/trenger-jeg-personlig-trener/

Følg meg gjerne på Twitter:  https://twitter.com/kennetharvesen

———————-

Om jeg har en dårlig dag leser jeg bare en referanse som denne og da føler jeg meg raskt mye bedre 🙂 Kenneth Arvesen er en fantastisk person å jobbe i team med. Han er utrolig dedikert og fokusert og gjør det som skal til for å nå sine mål. Jeg er stolt av framgangen Kenneth har hatt siden vi begynte å jobbe sammen! Men den egenskapen jeg verdsetter aller høyst hos han er at han er utrolig god på å spille de rundt seg gode og han er et godt medmenneske.

Jeg gleder meg til triathlon sesongen setter i gang for fullt igjen. Noe av det beste jeg opplevde i 2012 var å være med gutta i «LA Fighters» på konkurranser og se de «in action».

2012 var nybegynneråret for en del av gutta og i år er det stadig flere som vil prøve seg, mens de som startet i gjor ønsker å forbedre sine tider eller bare holde formen for helsen sin skyld. Uansett mål er det like gøy! 😉

<3 LA Lifestyle <3

TANKER


(Bildet tatt av Anne Brith som konkurrerer i «Hele Norge baker» på TV3. Hun laget en HELT fantastisk bursdagskake til meg i oktober;)

Jeg synes det er så utrolig gøy og sitte å følge med på alle menneskene jeg beundrer på deres vei og jeg liker godt å være heiagjeng for dem . Noen ganger er det kanskje litt for komfortabelt å sitte å være «bakkvinne»/støttespiller som sitter bak og drar i tråder. Da er jeg ikke like «levende blink» som når jeg er en mediaperson som stikker hodet mitt fram 😉 Jeg er til enhver tid livsstilsrådgiver for ca. 30 personer.  Dette er mennesker som virkelig verdsetter meg i den jobben jeg gjør og det gir meg en enorm styrke å hjelpe de menneskene jeg bryr meg om. For jeg jobber kun med mennesker jeg beundrer siden det er da jeg jobber best. Min jobb kan være ganske så usynlig til tider og folk forstår ikke alltid hvor mye jeg jobber siden jobben ikke bare foregår fysisk, men mentalt, verbalt og skriftlig over telefon, mail, sosiale medier etc. Dette gjør at jeg til tider føler meg som en hemmelig agent. Ikke alle trenger å vite alt hva jeg gjør til enhver tid. Dette er noe jeg har lyst til å holde på med i mange år framover og noe jeg føler jeg er god på. Jeg er en åpen person sammenlignet med mange andre og dette er en av mine styrker, men jeg verner allikevel om mitt privatliv og deler ikke alt. Selv i mine mørke perioder av livet ønsket jeg å hjelpe andre mennesker. Den gangen glemte jeg desverre meg selv, men nå har jeg blitt flinkere til å sette grenser og ha min helse i fokus.

Akkurat nå er jeg inne i en tankefull periode. Jeg er tøff og frampå, men følsom og sårbar. Ikke alle mennesker forstår denne kombinasjonen, men vi mennesker har mange fasetter og jeg synes vi skal få lov til å være lei oss, ha temperament, le, smile eller BARE VÆRE. Jeg er et menneske som spiller på hele følelsesregisteret og mine nærmeste som kjenner meg er glad i meg akkurat som jeg er. Det er ikke alltid lett å vite hvilke mennesker man kan stole på og det er en fin balansegang når det gjelder hvilke kameler man skal svelge og ikke. Jeg er nok en av de som tar sjanser og går på en del smeller framfor den som svelger for mange kameler, jatter og blir overkjørt.. Jeg har forøvrig vært der en periode av livet også, men da følte jeg meg veldig hersket over. Noen ganger er det ikke godt å vite om mennesker utøver hersketeknikk med vilje eller ikke, men jeg har liten toleranse ovenfor mennesker som uttøver dette. Om dere leser litt om det og setter dere inn i hva det er, vil dere bli overrasket over hvor utbredt det er. Mange finner seg i dette fordi de ikke vet bedre og tror det er de som er feil og dette er skummelt. Ledere som vil deg godt snakker ikke ned til deg og herser med deg. De snakker til deg med respekt,  gir deg trygghet og motivasjon så du gjør en bedre jobb.

Nå har jeg nettopp avsluttet et prosjekt og jeg kjenner meg litt tom på innsiden. Denne følelsen har jeg rett som det er siden jeg har drevet eget selskap i snart 10 år og jobber ofte prosjektbasert. (10 års jubileum i år) Så i mitt liv er det mye høyt og lavt. Det har tatt tid å lære seg å balansere dette og det hender fortsatt at det er en utfordring å holde balansen. Heldighvis er jeg så heldig at jeg har en liten heiagjeng som ikke bare heier på meg når det går bra, men som synes jeg er like fantastisk når det stormer som verst og jeg ikke alltid scorer hole in one. For vi kan ikke alltid score. Det er gjerne når vi bommer eller tar et feil eller mindre smart valg at vi lærer. Og de som er glad i meg måler ikke kjærligheten i hva jeg presterer på jobb. Det er dessuten viktig at vi lytter til vår egen magefølelse og tar valg ut ifra våre egne verdier.

Jeg har mange samtaler med mennesker i min jobb angående akkurat dette. Veldig mange føler jobben er det som definerer dem og utenfor jobben mangler de selvfølelse. De føler at de er gode i jobben og scorer høyt på motivasjon og selvtillit i forhold til arbeidsrelaterte saker, men så fort det kommer til de som menneske, partner, venn eller pappa føler de ikke at de duger.

Selv jobber jeg mest med livsstilsendringer og endringer er krevende. I det siste har jeg tatt en del større sjanser og gjort en god del endringer selv og jeg merker det absolut på kroppen at det er en utfordring. Men det er jo typisk meg! Jeg sa til min kjære Supermann » Hvorfor er jeg så dum og tar så mange sjanser?

Da svarte min kjære » Er Kjell Inge Røkke dum også da? Han har jo tatt masse sjanser. Man er jo nødt til å ta sjanser om man skal få til noe her i livet. Alle som har lyktes har jo tatt store sjanser. Skal jeg si til Kjell Inge Røkke at «Du er dum» da! ?»

Haha.. Da klarte jeg ikke la være å dra på smilebåndet. Må si jeg føler meg priviligert som har en Supermannmotivator 🙂 Brått følte jeg meg ikke så dum lenger.

Husk at vi er unike hver og en, uavhengig av om vi presterer eller ikke. Det finnes kun en av deg! Noen ganger må vi tillate oss og bare være..

 

MEDIEDIETT

Foto: Rolf Ørjan Høgset

Jeg er en engasjert person som lett blir hektet, men ikke avhengig. Når jeg bestemmer meg for å slutte eller moderere meg på ting jeg er hektet på har jeg klart dette siden jeg har  en sterk vilje og en «bestemme meg» muskel som er ganske godt trimmet. Når jeg er hektet på noe har jeg lett for å dra med meg mange andre mennesker siden de blir trigget av min entusiasme. Jeg prakker aldri noe på noen og liker ikke å belære eller overtale, men det at jeg «walk the talk» og de ser at jeg digger det jeg gjør er nok grunnen til at mange får lyst til å gjøre det samme. Jeg vil si at jeg er en del av «cyberspacegenerasjonen». Det begynte med at jeg fikk for mange venner på Facebook og ble kastet ut derfra i 2007 .

http://www.kjendis.no/2007/08/31/510584.html

http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=157547

Tydelighvis var jeg litt i overkant ivrig den tiden og det forstår jeg jo godt siden jeg skulle promotere min første singel «My boobs are okay» og jeg var overlykkelig og klar for å gi ALT. Det å promotere på sosiale medier er jo en fin kanal om man har noe å selge. Først nå i det siste har forskere og nyhetene begynt å fokusere på hva sosiale medier gjør med oss. Min reaksjon i 2007 var tydelighvis at det ble et tomrom siden jeg ikke fikk kommunisert med mine fans. Omg, jeg burde jo heller tenkt at det ga meg pusterom og at jeg fikk en break. Men jeg var så fokusert og inne i «boobs» boblen og når jeg først har bestemt meg for å nå et mål kan jeg bli laserfokusert og glemme alt rundt. Jeg har roet ned betraktelig siden den tid når jeg tenker meg tilbake. Fortsatt er jeg ivrig, men nå er jeg bevisst på at jeg ikke kan være på alle sosiale medier til enhver tid. Helsen er mer i fokus for meg enn å «vinne» for enhver pris. På mange måter savner jeg den mentaliteten jeg hadde den gangen, men samtidig er jeg glad for at jeg lærte noe av å gå på en smell og at jeg derfor nå tar avgjørelser som er bedre for meg langsiktig. Men mye kan skje og for alt jeg vet klikker jeg kanskje på et eller annet tidspunkt igjen ;)hehe..

5 år senere i 2012 etter å ha roet ned betraktelig og fått mer fokus på min egen helse skulle jeg lansere min jazz EP. Jeg hadde lansering på NRK radio P1 og ville informere alle mine followers på Twitter om premieren på min låt. Da fikk jeg plutselig forbud mot å twitre mer siden jeg hadde twitret over 1000 tweets den dagen. Jeg hadde visst noe slikt som 12000 tweets i 2012 og vant visst den «kampen»..Som jeg forøvrig aldri tok del i siden jeg bare skrev hva jeg tenkte til enhver tid og twitret sporadisk. Tidligere VG journalist Morten Hegseth som nå jobber i Ettermiddagen sa det så bra: At det virket som om jeg hadde en ledning i bakhodet som twitret alle mine tanker. Min eneste strategi på sosiale medier er nemlig og være meg sjæl og vise mennesket bak merkenavnet, så jeg må si han oppfattet det ganske bra;)

Og akkurat da jeg hadde gledet meg til å kommunisere med folk for å få feedback på den nye låten min «Try to catch me»  fikk jeg altså forbud mot å twitre mer! Låten havnet allikevel på topp 10 på itunes, så jeg var storfornøyd. Mye bedre enn forventet siden vi ikke markedsførte det stort og det var kun en test for å sjekke om publikum var klar for en såpass stor endring. Det var de og det å få den tilbakemeldingen var målet med utgivelsen.

Under ser dere en sak jeg synes det er viktig å lese igjennom for å bli bevisst på hva sosiale medier kan gjøre med oss:

http://tb.no/nyheter/dette-gjor-facebook-med-hjernen-din-1.7790107?localLinksEnabled=false

Selv blogget jeg mye før. Jeg var på topplisten på blogg.no og jeg så på det som en del av jobben min. Men etterhvert tok det overhånd og ALT handlet om bloggen. Jeg kunne ikke gjøre noe uten at jeg måtte ta bilde av det eller blogge og jeg følte meg etterhvert fanget samtidig som jeg følte det var en konkurranse. Den tiden var jeg dessuten ikke så selvsikker og forsøkte please alle. Jeg svarte på ALLE kommentarer og forsøkte leve opp til alle andres forventninger. I tillegg promoterte jeg en hel haug av ting jeg ikke kunne stå for. Dette gjorde at jeg gikk på tvers av mine verdier og var en av mange grunner til at jeg ble utslitt og jeg la på et tidspunkt ned bloggen. Det ble rett og slett for mye stress og press og alt annet enn lystbetont.

Jeg har lenge vært inne i en endringsprosess som startet allerede i 2007 slik jeg ser det( eller kanskje t.o.m før), men endring tat tid og vi kan være i konstant endring hele livet om vi ønsker det:

http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=170131

Veldig mange tror at jeg har plutselig endret meg og ble så sunn og flink til å trene. Som dere ser hadde jeg allerede den gang begynt å lese selvutviklingsbøker og legge om til en sunnere livsstil. Det tok bare litt tid før endringen ble godt plantet under huden. Altså hadde jeg et sterkt ønske om å få det til, men i starten hadde jeg ikke nok tro på meg selv. Men nå føler jeg at jeg har greid det endelig. Men det skal sies at selvfølelsen er ikke noe som kan være konstant bra for alltid. Den må trenes til enhver tid på lik linje som fysisk trening. For enkempel når vi blir rammet av livet som å gå igjennom et samlivsbrudd eller miste jobben kan selvfølelsen gå på en smell og da blir det mindre mental styrke på kontoen.

 

Konklusjon: De siste årene har jeg tatt tilbake kontrollen. Jeg er sjef i mitt eget liv. Integritet og selvrespekt er viktig for meg. Jeg lever ikke mitt liv for å leve opp til alle andres forventninger. Jeg lever først og fremst for meg selv og det er viktig at JEG har det bra for at jeg skal kunne ha nok overskudd å gi til andre mennesker. Hver uke hjelper jeg mange mennesker med deres mentale og fysiske helse og for at jeg skulle kunne hjelpe de er det viktig at jeg «walk the talk» ved og f.eks ta meg «me time» så jeg er i balanse.

Jeg kan ikke være med på alt, men nå er jeg heller ikke redd for å gå glipp av noe slik jeg var før. Før var det kanskje krise om jeg gikk glipp av et rød løper arrangent eller om innboksen min ikke ve rensket og negler og ettervekst ikke var perfekt. Jeg er fortsatt ambisiøs og opptatt av å gjøre en bra jobb, men jeg stiller realistiske delmål som jeg kan leve opp til så jeg opplever mestring framfor å forsøke å leve opp til noe jeg aldri kan bli hver eneste dag.

Jeg har rett og slett blitt snillere mot meg selv og det oppfordrer jeg alle dere til å bli også. Selv har jeg f.eks tillatet meg å ta meg en kaffe med ei venninne når innboksen min er full fordi det har vært viktigere for meg.

Det sosiale i VIRKELIGHETEN er viktig for oss! Vi alle trenger en bekreftelse på vår sosiale eksistens, men på sosiale medier blir den heller mer overfladisk og mindre autentisk. Alle kan her styre hva de vil vise og vi får ikke hatt de dype samtalene om livet og delt erfaringer på samme måte som å snakke IRL. Selv får jeg mye mer ut av å snakke med mennesker i virkeligheten. En av grunnene til at jeg har klart å jobbe meg igjennom ting er fordi jeg har så fantastiske venner og familie som bryr seg uansett om jeg er mye i vinden i media eller om jeg er utslitt,usminket og slenger rundt i joggebuksa.

Det er viktig og bruke tid på de menneskene som faktisk bryr seg om deg akkurat som du er . De som synes du er fantastisk som menneske selv uten at du presterer på noe som helst plan bare ved å være DU

Selv har jeg i det siste satt på bremsen og holder igjen så jeg kan bygge stein for stein framfor å la meg jage. Jeg føler jeg har det jeg trenger og trenger ikke rushe.

Jeg har en familie og venner som er glad i meg

en kjæreste som elsker meg

god helse

tak over hodet

mat på bordet

interresant jobb hvor jeg får hjelpe mennesker

Grunder mitt eget selskap LA Lifestyle

 

Jeg oppfordrer dere til å sette av tid til å stirre ut luften og tenke over hva dere faktisk vil ha ut av livet og bruke tid på mennesker som er glad i dere:)

<3 LA <3