Lene Alexandra

Tror du dette gjelder oss andre også?

Foto: Nicolai Saxegaard ( No photoshop)

Ei av mine følgere skrev til meg da jeg skrev at jeg hadde både gått opp i muskelmasse og blitt sterkere i løpet av fitnessdietten ( kaloriunderskudd) jeg gikk på i ca 6 måneder før NM.

Hvorfor skulle ikke dette gjelde dere også? Jeg er bare et menneske og jeg har tro på at alle vi mennesker har et enormt potensial om vi bare er villig til å jobbe hardt for å nå våre mål. Javisst jeg har en del kunnskap om trening og ernæring som gjør at jeg har en del fordeler i forhold til å skape resultater  i forhold til kroppssammenseting samt at jeg har et nettverk og dyktige kollegaer og fagpersoner i min omgangskrets som jeg beundrer, men..

For å forklare litt:

Som dere vet har jeg deltatt på et forskningsprosjekt i samarbeid med NIH i forbindelse med Fitnesskonkurransene jeg har deltatt i nå i høst. Dette var en av flere grunner til at jeg valgte å delta i enda flere fitnesskonkurranser. Jeg er stadig sulten på mer kunnskap og jeg føler den måten jeg lærer aller best på er ved å erfare og kjenne etter på min egen kropp. Denne forskningen er et prosjekt jeg er med på for å øke kompetansen rundt kvinnelige fitnessutøvere og ellers jenter som trener mye. Samt at jeg har alltid hatt troen på at det ER mulig å bygge muskler på kaloriunderskudd og derfor var denne forskningen meget interresant for meg.

Det er veldig mange som bastant liker å si at det ikke er mulig å bygge muskler på kaloriunderskudd. Selv er jeg mer open minded og liker se muligheter der andre ser begrensninger og viser til forskning. Jeg synes definitivt det er lurt å sjekke fakta og forskning samt å stille seg kritisk til enhver kunnskap som blir delt uansett avsender. Alle kan ta feil eller komme med feilaktig informasjon. Når det skal sies synes jeg det er spennende å gjøre det «umulige mulig» da det tenner meg litt ekstra.

Jeg deltok for ca en måneds tid siden på NM i Fitness og i forbindelse med forskningsprosjektet jeg deltatt i har jeg de siste 4 månedene økt både i muskelvekst og styrke. Dette betyr ikke at dette er noe ALLE kan gjøre nødvendighvis. Vi venter fortsatt på resultatet for hele gruppen med fitnessutøvere som har deltatt. Det er selvfølgelig mange faktorer som spiller inn her. Gener, livsstil, kunnskaper , erfaring, treningsbakgrunn og mange andre aspekter har nok noe å si for resultatet. Jeg tror absolut at om du er sulten nok på å nå målet og enten har kunnskap eller tilknytter deg dyktige fagpersoner så vil du også kunne klare det samme som meg. Men det vil selvfølgelig kreve hardt arbeid og at du går 100% inn for det. Du må virkelig ville gjøre alt som skal til! Og DET derimot er det få som gidder.. Mange kommer med unnskyldninger som at.. UFF, nå var det familieselskap da… Måtte hente ungen i barnehagen , forretningsmøtet dro ut.. Vel, unnskyldningene er utallige.. Så spørsmålet er:

Hvor viktig er det for deg? 

Jeg hadde en fett% med DXA scan på 13,068 da jeg startet prosjektet. Var nede i 8,181 midtveis i prosessen. ( DXA er en annen måling enn slik jeg pleier måle med fettklype. Den viser en høyere % i tilfelle du er en detaljorintert person som husker tall jeg har nevnt før. Derfor viktig og ikke sammenligne sin fett% med andre og når du måler er det viktig å bruke samme målingsmåte hver gang så det blir mest mulig korrekt. I forskningsprosjektet har vi brukt DXA. En svindyr luksusmåler de har på NIH. Skikkelig proffe greier!

Nå ca 3 uker etter konkurransene lå jeg påå 10,353.Vekten har gått fra 60,027, 55,021 til nå etter konkurransen 59,792. Som jeg nevnte for dere dreit jeg i reverse Diet og spiste fritt i LA og Vegas. Jeg skal ikke på noen fitnessdiett med det første. Nå som jeg spiser godt og løfter tungt kjenner jeg at kaloriunderskudd er ikke akkurat mitt fokus nå i høst og vinter.

Nå skal jeg bli RÅSTERK! Noen av dere har sikkert fått med dere at jeg nå drar i gang et HELT rått konsept som heter nettopp RÅSTERK. Det blir det råeste jeg har ledet til nå og dere 15 som får plass på første runde kommer til å digge det! Jeg er SÅ gira og gleder meg til å bidra til at dere blir både sterkere og mer selvsikre. For mer info: Send søknad til: tina@lalifestyle.no 

Altså! Klart dere kan få til det samme som meg! Dere må bare jobbe beinhardt! Det er det eneste som teller! Men var jeg dere ville jeg satt målet deres litt høyere! Hvorfor måle dere meg meg? Takk for komplimentet, men hvorfor ikke heller måle dere med de beste i verden?

Vel, det var kanskje litt å ta i.. Spesielt om man er nybegynner.. Hihi.. Jaja.. Ikke sammenlign ditt første kapittel med en sitt tiende..

Is i magen og nyt prosessen. Det er jo NÅ vi lever!

Digger dere!

LA

 

Er du redd for å mislykkes?

Foto: Nicola Saxegaard ( No photoshop.. Håper ikke fotografen tar livet av meg..;) Outfit: www.wearefit.no 

 

Jeg hadde en samtale med en av våre kunder i LA Lifestyle. Vi snakket om at hun var lei jobben hennes og at hun ønsket å gjøre noe nytt. Hun fortalte meg at hun ønsket å gå mer utdanning, men at hun var redd for å mislykkes. Tenk om hun ikke klarte fullføre. Har du noen gang kjent på den følelsen?

Jeg prøvde engang å utdanne meg til sykepleier, men fant meg selv halvveis i år 1 helt mettet av ALT som hadde med skole å gjøre. Jeg følte på en følelse av å bli kvalt og ikke få puste. Også satt jeg med 60k i studielån for ingenting. Mye kjipe følelser og opplevelser ifht det der. Er redd for at det skal bli det samme, selvom jeg er mye eldre nå og kjenner på lysten til å skaffe meg litt tyngde innenfor et fagfelt ??

Jeg kjente meg umiddelbart igjen i hennes historie og tenkte tilbake på videregående skole hvor jeg aldri greid å fullføre noesomhelst. Jeg hadde en drøm om å bli artist. Som noen av dere kanskje har lest ble jeg gruppevoldtatt på ungdomsskolen og det satt meg fullstendig ut av spill. Jeg fikk spiseforstyrrelser, depresjoner, konsentrasjonsproblemer, angst og den lille selvfølelsen jeg hadde opparbeidet meg i en alder av 12 ble bare revet bort fra meg. Jeg mistet all troen på meg selv og var livredd for hva det skulle bli av meg. Jeg var redd for å skuffe mine foreldre.

Noen av konsekvensene av den traumatiske opplevelsen var at jeg ble en rebell på skolen. Jeg fikk et stort tomrom inni meg som jeg trengte å følge. Mitt oppmerksomhetsbehov ble stort. Jeg trakk meg unna mine venner og håndballen som jeg hadde hatt stor lidenskap for. Jeg hadde tidligere brukt alle mine sparepenger på nye håndballsko, knebeskyttere og annet utstyr som kunne gjøre meg best i idretten.  Etter hendelsen ble jeg en pøbel som gjorde opprør. Mine orden og oppførsel og orden karakterer gikk fra G til LG. Jeg drømte om å komme inn på musikk dans og drama så jeg kunne bli artist eller skuespiller. Karaktererene mine var for dårlige. Jeg så ingen annen mulighet enn å gjøre en endring. Dessuten følte jeg at ryktene gikk i Trøgstad. Det er fort gjort på et så lite sted og det var hardt å takle at alle snakket om det vonde som hadde skjedd meg.

Jeg flyttet til tanten min i Rælingen. Det var riktignok en jentegjeng som skulle banke meg fordi jeg hang med gutta. Jeg har alltid hatt lettere for å kommunisere med gutter egentlig og har stort sett vært en «guttejente» om du kan kalle det det. Mange maskuline sider selv om jeg nok utad oppleves feminin. Jeg greide gå fra LG til G det halvåret allikevel. De visste ingenting om min fortid med dårlige orden og oppførselskarakterer og voldtekt på Marikollen skole. Jeg fikk en ny sjanse og rettet det opp. Dette resulterte i at jeg kom inn på særskilt grunnlag på Musikk dans og drama. Men desverre hadde jeg rotet meg borti mye dop og min mentale helse hadde blitt veldig dårlig. Jeg hadde mye mørke tanker og sleit med spiseforstyrrelser. Dette gjorde at jeg ikke hadde så veldig mye verken styrke, guts eller drive. Hvordan kunne jeg stå på en scene med psykiske problemer og angst? Jeg trøstespiste og ble liggende i stabilt sideleie med dårlig samvittighet for så og overtrene så jeg ikke skulle bli tjukk. Jeg følte meg totalt mislykket. Rett før grunnkurs var ferdig ga jeg opp. Jeg bodde da på hybel i Halden, men ga opp og flyttet hjem til mor. Et skikkelig nederlag var det. Og jeg opplevde det motsatte av mestring. Selvtilliten ble dårligere..

Jeg forsøkte reise meg igjen.. Jeg tenkte døgnet rundt og forsøkte febrilsk å finne min vei i livet. Jeg følte jeg var i veien for mine foreldre. Jeg ville så gjerne gjøre de stolt. Jeg hadde mange ganger mest lyst til å gi opp, men tok meg sammen gang på gang og tenkte jeg må da gjøre noe. Den tiden bodde vi i Mysen. Jeg bestemte meg for å starte på frisørlinjen da jeg alltid hadde likt å stelle med mine barbiedukker, flette hår og var opptatt av beauty. Første året gikk jeg på tegning form og farge. Men etter et halvår var jeg på kjøret. Jeg gikk på raveparty og tok extacy. Jeg ga faen. Det var ikke så farlig med meg. Jeg hadde jo ingen verdi uansett. Og jeg søkte action og spenning for å få en «high». Det jeg bare ikke forstod var at nedturen ble destod større. Jeg klarte ikke fullføre. Almennfagene måtte jeg droppe siste halvåret. Nok et nederlag.

Rett før jeg skulle starte på frisør som jeg søkte meg inn på med særskilt grunnlag om jeg ikke husker feil fikk jeg kalde føtter og tenkte «Hvordan kan jeg jobbe med mennesker jeg som har angst? «. Jeg ombestemte meg i siste sekund og meldte meg på blomsterdekoratør av alle ting! Blomster måtte jeg da kunne jobbe med. Uff, jeg hadde jo ikke akkurat lidenskap for blomster, men jeg visste knapt hvem jeg var den tiden. Jeg flyttet på hybel i Sarpsborg og denne gangen ble min far med for å «passe på meg». Ja, du hørte rett. Jeg var vel snart 18 år, men min pappa måtte passe på meg. Jeg følte meg litt tryggere og det var godt å føle at noen var der for meg.

Jeg synes ikke blomsterdekoratørutdannelsen var særlig spennende, MEN jeg fikk meg en privatlærer i matte og naturfag som jeg ikke hadde greid å fullføre da jeg gikk tegning form og farge samtidig som min far hjalp meg å øvelseskjøre. Jeg jobbet også ekstra i helger på Lundeby bokbinderi som jeg hadde jobbet fra og til fra jeg var 16 for å spare opp penger til bil.

Og da begynte ting å løsne. Privatlæreren så meg og fikk meg til å føle at jeg faktisk var god på noe og jeg fikk 5 i muntlig naturfag og jeg fikk opp min karakter i matte. Dermed klarte jeg fullføre. Jeg fikk også lappen og kjøpte meg min første bil. En skikkelig rånebil. Sort mercedes 190 med spoilere og skjørtekanter. Jeg hadde samtidig rukket å bli aerobicinstruktør på det lokale treningsstudio i Askim og jeg husker hvor stolt jeg var første gangen jeg kjørte alene uten min far ved min side for å lede min første aerobictime 18 år gammel. Jeg trente da de voksne damene på 40 år og var veldig stolt.

Så om du er litt rådvill og ikke vet hvilken vei du skal gå. Ikke gi opp! Still spørsmål eller oppsøk en coach. Det finnes en vei for oss alle. Velg å se muligheter, still spørsmål og vær nysgjerrig. Alt er mulig om du bare vil det sterkt nok!

Vi er bra nok!

 

Jeg er talentløs på å vaske klær!

Foto: Christoper Brown / LA 🙂 Om du vil ha rabatt på «Black squad «outfiten jeg har på meg kan du skrive inn Rabattkode LALiestyle på www.wearefit.com sin nettside 🙂

Shit, dette året har gått enormt raskt og det har skjedd så mye at jeg knapt klarer å huske alt som har skjedd. Damn, jeg har holdt litt av et tempo. Det er kun 24 timer i døgnet og har man store drømmer og mål man ønsker realisere er det jammen viktig å bruke tiden sin effektivt eller hva?

You win some and you loose some

Vi nærmer oss så smått julen og denne tiden pleier jeg å se litt tilbake for å se hva jeg selv har oppnådd, men i år er jeg ikke alene og jeg ser nå tilbake for å se hva Team LA Lifestyle har oppnådd. Da liker jeg å stille meg selv noen spørsmål.

Hva var målet for året?  Hva har gått bra og hva kunne vært gjort bedre? Var det noe som gikk skikkelig galt? Hvilke mål har vi nådd? Jeg synes det er viktig å ta et skritt tilbake og evaluere hva man har prestert for så å kunne korrigere, forbedre og ta to skritt fram. Er det noe man skal slutte å bruke tid på? Noe man vil bruke mer tid på? Hva fungerer bra? Hva fungerer ikke? Hva er du dyktig på ? Hva gir deg energi? Still deg selv noen spørsmål.

Uansett om du er leder, entreprenør, ansatt eller har mål å nå er det viktig å være bevisst på hva du bruker din tid på. Selv liker jeg å ha en form for struktur og rutiner i min kalender for at jeg skal nå mine mål. Kontinuitet over tid og gode rutiner gjør at man når sine mål mener jeg. Så er det viktig at det ikke blir for mange store endringer samtidig. Dette kan gå utover prestasjonen. Så er det gjerne slik at det du fokuserer på blir du god på.

Så hva ønsker du å prestere best i? Hva er viktigst for deg? Legg energien på dette. For noen er det kanskje å være en god far eller mor, for andre er det å vinne salgskonkurransen på jobb, mens noen ønsker å slå rekord i knebøy eller å finne drømmeprinsen for alt jeg vet. Uansett er det slik at ingenting kommer gratis og vi må jobbe for å nå være mål.

I mitt liv har det vært enormt mye endringer i det siste og dette har vært bevisst. Selv er jeg ikke av de som lar meg skremme av store endringer. Javisst kan det være skummelt, men action og spenning gjør at jeg føler jeg lever og jeg vokser mye utenfor komfortsonen. Jeg tror det er viktig å ha både noe trygt og stabilt i sitt liv, men også  noe spenning slik at vi konstant utvikler oss. Det er også viktig å ha noe å strekke seg etter slik at vi får ut vårt potensial.

Jeg er nå i en endringsfase igjen hvor jeg merker at jeg vokser som menneske. Jeg gjør en del endringer både privat og i selskapet for å forbedre situasjonen og skape bedre rutiner, effektivitet og livskvalitet slik at vi kan levere enda bedre resultater for våre kunder.

Det er mye spennende som skjer i  kulissene for tiden i LA Lifestyle. Blant annet skal vi 24.oktober ha 1 års jubilet! Det er jo HELT utrolig! WOW! Så raskt tiden har gått! Jeg har lært enormt mye om meg selv og det å være leder det siste året. Jeg har blitt enda mer bevisst på hva jeg er god på, hva jeg ikke er god på og hva jeg kan og bør bli bedre på.

Jeg er talentløs på å vaske klær og ødelegger desverre ukentlig masse klær ved å farge de.. Uff, tragisk husmor med andre ord.. Uøkonomisk er det også.. Bør vel lære meg dette snart. Jeg er god på å stille spørsmål, være nysgjerrig, se muligheter framfor begrensninger og å tenke stort. Jeg er ikke så god til å gå ned i detaljer i hverdagen og blir det for mye rutiner mister jeg energi. Så jeg forsøker sitte minst mulig foran laptop og heller være mer ute og snakke med mennesker, skape, inspirere og å delegere bort detaljer og oppgaver som suger energien ut av meg slik at jeg kan være den sterkeste utgaven av meg selv.

Har du tenkt over hva som er dine sterke og svake sider? Hva kan du bli bedre på? Hva bør du ikke brukt tid på? Hva bør du delegere til noen som kan det bedre enn deg eller har mer lyst til å gjøre det? Hva er du best på? Hva gir deg mest energi? Hva brenner du mest for? Det vil alltid være noen som digger å gjøre det du ikke er god på eller ikke har lyst til å gjøre og DET er det som er så kult med teamwork!

Foto: Balilivingimports.com

I morgen er det mandag. Ny uke nye muligheter! Jeg ønsker dere en kick ass uke!

Love LA <3