Året jeg fant min misjon

2008 var et turningpoint for meg.

Jeg kom til et veiskille og forstod at jeg ikke trivdes med den livssituasjonen jeg var i. Jeg var den gangen glamourmodell og artist. Mange så meg nok kanskje aller mest som Norges største Bimbo og jeg følte meg sett ned på og mobbet. Som barn hadde jeg som drøm å bli artist og det ble jeg. Jeg fikk oppleve popstjernedrømmen og turnerte i både Norge og utlandet. Det jeg bare glemte å drømme om eller sette meg mål på var hvilken type artist jeg skulle bli. Og når vi mennesker ikke er tydelig på hva vi vil kan vi fort bli dratt i andres retning. Selv var jeg ung og usikker. Jeg hadde et stort tomrom inni meg som måtte fylles opp og jeg så derfor ikke min verdi. Dette gjorde at jeg takket jeg ja til alle muligheter jeg fikk siden jeg ikke så at det fantes flere alternativer for meg. Samtidig hadde jeg lav impulskontroll. Min mulighet var å få platekontrakt mye takket være mine 1,2 kg silikonpupper og synge en sang som ble kalt » My boobs are okay». Jeg valgte å kaste meg ut i det og gå all in siden jeg ikke trodde jeg var bra nok til å få platekontrakt basert på mitt sangtalent. Ingen spurte meg faktisk om jeg kunne synge. Låten ble en hit og jeg fikk blant annet opptre på VG lista topp 20 i tillegg til at suksessen ga meg mange andre muligheter og ikke minst lærte jeg enormt mye om showbiz, media, merkevare, PR og strategi.

Jeg jobbet hardt og realiserte mange av mine drømmer og mål. Dette gjorde at jeg opplevde mestring og jeg fikk mer troen på meg selv. Sakte, men sikkert vokste jeg meg sterkere ved alle utfordringene jeg kastet meg ut i. Jeg startet så smått og se min verdi og å se at det fantes flere muligheter for meg. Kanskje jeg kunne ha flere strenger å spille på en et par silikonpupper på1,2 kg?

2008 var mitt mest hektiske år noensinne. Jeg turnerte i Norge og utlandet, mine foreldre skilte seg, jeg deltok i Grand Prix, spilte inn album i studio og jeg stilte selvfølgelig ALLTID opp for pressen. Pressen vekket meg ofte på morgenen og en gang ble jeg til og med spurt av en av Norges største aviser om jeg kunne kjøre inn i en fjellvegg med min lille Smart for two boobs bil så de kunne få flere klikk på sin nettside. Det mente de ville være positivt både for dem og meg.

Jeg følte det var på tide å gå videre i livet mitt så jeg startet å si NEI. Det var da ting skjedde.  Jeg hadde sagt JA til alt og alle altfor lenge og jeg var i ferd med å miste meg selv. Jeg visste knapt hvem jeg var. Den rollen jeg spilte etter å ha latt meg styre som en marionett altfor lenge siden jeg ikke følte jeg selv var Bra Nok var jeg i ferd med å bli. Jeg begynte selv å tro jeg var en blond bimbo. Da jeg startet å si nei opplevde jeg å bli mer respektert. Jeg takket nei til avtaler av høy økonomisk verdi for å beholde meg selv. Integritet var viktigere for meg.

Nå så jeg 10 år fram i tid. Hvem ville jeg være? Hva var mine verdier? Jeg innså at jeg trengte mer mening i livet mitt og jeg trengte øke min kunnskap så jeg kunne ha flere bein og stå på. Min endringsprosess var startet for fullt og jeg var nødt til å lære å akseptere meg selv som bra nok. Jeg var nødt til å respektere meg selv først for at andre skulle gjøre det. Jeg måtte gå inn i meg selv og starte med å bygge opp meg selv fra innsiden og gjøre meg sterkere både mentalt og fysisk. Dette forstod jeg etter å ha ofret mine levebrød og vunnet Skal vi danse.  1,2 kg silikonpupper var alt jeg følte jeg hadde av verdi og jeg ante ikke hva jeg skulle leve av. Det at jeg fjernet silikonen mener jeg var helt nødvendig for å klare å gjøre den endringen jeg har gjort. Ingen ville ha sett meg bak de to store puppene. Dessuten var det en måte for meg å dra i nødbremsen da jeg var rimelig sikker på at mine managere ikke lenger ville se noen verdi i meg uten silikonen og derfor ikke ville fortsette å jobbe med meg. Den gangen var jeg for feig til å tørre å si ifra. Jeg sa bare ja ja ja og svelget utallige kameler for å komme opp og fram.

Jeg måtte tørre å «kle av meg» og å vise mer av mitt jeg. Jeg var livredd for at folk skulle tenke at jeg var kjedelig. Etter å ha gjemt meg bak en fasade i flere år var det superskummelt og «komme ut». Jeg hadde fjernet alt jeg hadde av verdi. Hvilken retning gikk livet mitt nå? Hvem var jeg?

Jeg ønsket å bli respektert for den jeg var og jeg ønsket å rebrande meg selv til et image jeg følte var mer autentisk og i tråd med hvem jeg følte jeg var. Det var når lyset var slukket etter seieren i Skal vi danse at den virkelige endringsprosessen startet. Jeg var overtrent og utbrent liggende på sofaen hos min mor med sosial angst. Jeg hadde sagt for mye ja til for mange i håp om å bli likt og strikken var tøyd så mye at den til slutt røk. Jeg var redd og følte meg mislykket.

Javisst hadde Norges land stemt meg hjem i Skal vi danse på TV2 og det var supert å vinne konkurransen. Men TV er showbiz og entertainment. Hva med mitt virkelige liv? Det var jo det viktigste. Vi kan jo ikke leve i en fantasiverden. Jeg måtte finne ut av hva jeg skulle gjøre med livet mitt og startet å stille meg selv spørsmål. Hvem var jeg? Hva var viktig for meg? Jeg hadde bestemt meg for at jeg ALDRI skulle jobbe med noe jeg ikke brant for. Hva var det jeg hadde stor lidenskap for? Hva var jeg god på? Og hva kunne jeg bli god på?

Etter å ha ligget lenge nok på sofaen til min mor begynte jeg så smått å bli rastløs og for å være ærlig var jeg redd for å forfalle. Så jeg tok på meg ei lue og noen solbriller og klarte overtale meg selv til å gå powerwalk. Jeg begynte å gå turer hver dag og det hjalp meg.Turene satt i gang tankene mine og kreativiteten.  Det var min lidenskap som fikk meg opp av sofaen. Treningen har ALLTID vært en stor del av livet mitt og uansett om det er politisk korrekt eller ikke så har jeg en lidenskap for de estetiske resultatene vi kan skape ved trening så vel som vår indre og ytre styrke. Jeg bryr meg om å ha en veltrent flott fysikk. Det betyr mye for meg uansett hvor «feil» det kan høres i noen sine ører. For man skal jo helst bare trene for helsen siden det høres mer politisk korrekt ut. Jeg er så drittlei politisk korrekt!

Hvertfall klarte jeg etterhvert komme meg bort på SATS Storo og fikk meg en personlig trener. Vi fokuserte på å bli sterk framfor tynnest mulig og samtidig tok hun en kroppsanalyse som viste at jeg var normalvektig. Da kunne jeg altså ikke gå rundt og tro jeg var tjukk lenger. Mitt syn på meg selv endret seg gradvis. Den mestringsfølelsen jeg fikk ved å klare nye styrkeøvelser, bli sterkere, nå mål + kunnskapen jeg samtidig fikk gjorde at jeg kom meg opp på beina og fant tilbake til den idrettsjenta jeg var som lita da jeg spilte både håndball og fotball i 10 år.

Min personlige trener så et potensial i meg og anbefalte meg å gå PT utdannelse. Jeg var livredd for og mislykkes siden jeg brukte mine siste sparepenger og jeg aldri hadde vært noe typisk skolelys. Jeg hadde ikke noe annet valg enn og lykkes. Da jeg kom på PT utdanningen var det som å komme hjem. Så herlig å være med så mange likesinnede mennesker som hadde samme verdier og var opptatt av det samme som meg. Alle hadde med seg matbokser med sunn mat. Jeg ble rørt og følte jeg var kommet på rett sted. Jeg stod på eksamen og startet å jobbe å SATS. Jeg ble kun på SATS i underkant av et år da jeg valgte å starte mitt eget selskap LA Lifestyle og mye har skjedd siden. Dette skulle vise seg å være bare starten på noe større.

Tidligere målte jeg min verdi i antalll oppslag i media. Nå hadde jeg en verdi i andre menneskers liv og den følelsen ga meg enormt mye. Det handlet ikke lenger om bare meg selv, men hvilken verdi jeg kunne ha i andre menneskers liv og hvilken positiv vekst jeg kunne bidra med.

2011: Det året jeg ble hekta på styrketrening etter å ha opplevd en enorm mestringsfølelse og hvordan det økte min selvtillit. Jeg ble kvitt spiseforstyrrelsene og fant min misjon som handler om å gjøre andre til den sterkesteutgaven av seg selv. Jeg er overbevist om at det er når vi lever i tråd med våre verdier at vi er den sterkeste utgaven av oss selv. Livet kom ikke med en instruksjonsbok. Det finnes ingen fasit. Det er når du er DEG at du er Unik! Det er da du er sterk!

 

Jeg gikk PT utdannelsen i 2011 og har hatt drømmejobben siden ❤️