Føler du at du ikke strekker til?

 

Har du noengang opplevd at du føler dine nærmeste ikke forstår hvor mye du faktisk har å gjøre? Har du opplevd følelsen av og ikke strekke til? Og hvor jævli er det ikke når du allerede føler du ikke strekker til og du får beskjed om å ta oppvasken f.eks? 

Akkurat slik føler jeg det akkurat nå. Døgnet har for få timer. Jeg har lært meg og si nei og jeg sier nei flere ganger enn jeg sier ja. Men allikevel er det liten tid til overs. Alt i livet handler om balanse. Vi mennesker liker å gi av oss selv til andre mennesker og vi ønsker å bli likt. Utfordringen er bare å finne den berømte balansen. Gir vi for mye og blir en pleaser kan vi risikere å fly å veggen og da er det plutselig kan vi ende opp med å bli sittende i mørket alene. Gir vi for lite er det heller ingen som bryr seg. Så hvordan finner vi den berømte balansen? Balanse er ofte det aller vanskeligste og det krever disiplin og at du setter ting i system. Du må sette grenser og si nei og være bevisst på dine verdier. Hva er viktigst for deg?

Personlig synes jeg denne balansen er utfordrende. Det er viktig å praktisere positiv egoisme og lytte til dine egne behov, men du er også nødt til å tilpasse deg andre mennesker. I min jobb som motivator og grunder består hverdagen min mye av å være solstråle og spre energi til andre mennesker. Jeg må innrømme at når jeg da kommer hjem har jeg ikke så veldig mye ekstra energi og gi. Da setter jeg pris på ro og ikke minst at leiligheten er strøken og at det er orden rundt meg. Jeg henter mest energi alene og har stort behov for «me time». Ofte har jeg dessuten administrativt kontorarbeid eller regnskap som må gjøres. Det gjør seg jo ikke selv. Som Gründerkvinne holder det ikke å bare gjøre de morsomme tingene. Det er en del arbeidsoppgaver som MÅ gjøres som ikke nødvendighvis gir like mye energi. Javisst kan en del delegeres, men det er enkelte ting som man selv er nødt til å ta kontroll over. Det er viktig å bruke både venstre og høyre hjernehalvdel. Vi må tenke både reasjonelt og kreativ og til tider føles det som om jeg gjør jobb for 10 personer.

Hva gjør jeg når det hoper seg opp og jeg har mest lyst til å legge meg ned å gråte?

Jeg forsøker tenke rasjonelt og si til meg selv at det er forbigående og så lager jeg en prioriteringsliste over hvor det brenner mest og tar en arbeidsoppgave om gangen til jeg får kontroll over situasjonen. For meg er det viktig å ha en følelse av kontroll. Først da kan jeg senke skuldrene og hvile. Javisst kan jeg levere når det er kaos også når jeg må, men jeg foretrekker god orden og struktur om jeg kan velge.

Jeg tar som regel en runde med meg selv og stiller meg selv noen spørsmål om hva som er viktigst og selekterer bort de tingene som ikke er like viktige. Hva MÅ jeg gjøre? Hva ønsker jeg å gjøre? Hva kan jeg faktisk la være å gjøre ?

Det er dessuten viktig å inkludere de rundt oss og informere de om vår situasjon slik at de forstår. Jeg vet det kan være vanskelig å innrømme at man ikke strekker til, men det er viktig å være ærlig i mot de i teamet rundt seg slik at samarbeid fungerer på best mulig måte.  Noen ganger er det lurt å ta et skritt tilbake og to fram + justere mål og planer. Kanskje det ikke er helt realistisk å få til alt på et år. Kanskje du kan flytte planene fram? Javisst er det viktig å være effektiv og løsningsorientert, men hastverk har lastverk. Noen ganger må vi ha is i magen. Går det for fort i svingene kan man fort oppleve stress og bli en elendig utgave av seg selv. Dette igjen kan gå utover våre nære og kjære og vi kan få problemer privat som igjen ødelegger for karrieren.

Se deg selv utenfra og se hvordan du kan forbedre situasjonen du nå er i. Kanskje du kan strukturere hverdagen din bedre? Være litt mer realistisk i forhold til tidsperspektiver? Kan du forbedre kvaliteten ved å roe ned tempoet litt? Så kan du heller gi gass når en del brikker er på plass?

Når er det bra nok? Hva er bra nok for deg?