Jeg ble ikke inkludert og følte meg oversett

Foto: ronedmondson

 

Jeg har lært mye siden jeg startet coachingutdannelsen forrige vår og jeg har vokst mye, men nå etter å ha vært på en ukes coachingbootcamp med en haug av smarte hardworking businessdamer som har lang erfaring fra næringslivet og er både 10 og 20 år eldre enn meg er jeg ydmyk og ser at jeg har MYE å lære. Det har vært utrolig inspirerende å tilbringe tid sammen med så mange spennende og ikke minst ulike mennesker. Det er utrolig interresant hvor forskjellig vi opplever verden og hvor ulik hver vår sannhet er. Det å få innblikk i hvordan andre ser verden gjør at vi utvider vårt perspektiv og får en bredere forståelse for andre mennesker slik at vi kan kommunisere bedre med andre mennesker. Selv føler jeg at det gjør meg til en bedre coach og ikke minst et bedre medmenneske.

Vi har jobbet i grupper og lært mer om teamwork/ lederskap ved blant annet å ha sketsjer/ show på en scene, vi har lært mange nye teknikker og modeller vi kan bruke i coachingen. Vi har coachet hverandre og fått feedback på hva vi gjorde bra og hva vi kan gjøre bedre. For selv om vi er bra nok er det alltid noe vi kan bli bedre på og jeg tror det er sunt for oss mennesker å være i utvikling og ha noe å strekke oss etter.  På campen ble vi utfordret og jeg opplevde å kjenne på hele følelsesregisteret. Jeg kjente på glede over å lære mer om det jeg brenner for og å kjenne vekst på kroppen, frustrasjon over og ikke ha tid til å gjøre alt så bra som jeg skulle ønske og ikke minst følelsen av og ikke føle meg inkludert i gruppearbeidet.  Selv opplevde jeg å føle meg oversett i gruppearbeid og jeg ble utfordret til å konfrontere gruppen med dette. Dette var verdifull læring for meg. Jeg kjente at jeg vokste på det. Det viste seg jo selvfølgelig at det ikke var meningen å overse meg. Noen mennesker blir bare veldig gira og fokusert på å få gjort arbeidsoppgavene så raskt som mulig og derfor kan de bli så fokusert at de glemmer å inkludere alle i gruppen. Jeg har selv vært i deres situasjon tidligere, men det var jammen ubehagelig å være den som ikke ble inludert. Jeg må innrømme at jeg noen ganger kan svelge litt for mange kameler, men det er viktig å stå opp for seg selv og å si ifra. Vi bør selv ta ansvar for å delta i gruppearbeidet og si ifra om vi føler oss overkjørt. Det føltes godt å ta en konfrontasjon og jeg føler jeg vokste på det. Samtidig ble jeg påminnet om hvor viktig inkludering er i en gruppe for at alle skal føle eierskap og være motivert. Noen mennesker er oppgaveorientert og gønner på så fort de får en oppgave, mens andre personer trenger å reflektere litt mer over ting og vite hvorfor de skal gjøre oppgaven. Noen trenger at oppgaven er i tråd med deres høyere mening og deres hovedmål. Det er viktig at alle i en gruppe føler eierskap til målet slik at alle er motivert. Men jeg har virkelig fått stor respekt for ledere etter denne uken. Det er jammen en utfordring og et stort ansvar å lede et team. Jeg må si jeg beundrer de sterke lederkvinnene jeg fikk muligheten til å bli kjent med på denne coachingbootcampen. De både imponerte og inspirerte meg!