Skulle ønske jeg hadde tid til dere alle sammen!

Når mine kunder klager over at de ikke har tid til å trene sier jeg at det handler om prioriteringer og det er vel slik når det kommer til venner også.. Vel, jeg føler bare at jeg ikke strekker til. Jeg blir glad i mennesker jeg møter og jeg er så heldig og møter så mange fantastiske mennesker!

Noen av de jeg møter er jeg heldig å jobbe sammen med og derfor kan vi kombinere jobb og vennskap slik at vi ser hverandre oftere. Men jeg jobber MYE somn grunder og derfor er det vanskelig for meg å sette av mye tid til venner. Jeg er veldig lei meg for det siden jeg er så glad i alle mine venner , kollegaer og bekjente Jeg tenker ofte på menneskene på bildene i dette innlegget, men også på de bildene jeg ikke er avbildet med.

Det er så mange mennesker jeg bryr meg om og er glad i og selv om jeg ikke ser de på lang tid betyr det ikke at jeg ikke bryr meg like mye om de. Og jeg er så redd for at de ikke skal tro jeg bryr meg om de. For det gjør jeg jo. Det er bare det at jeg føler tid er det jeg har aller minst av. Jeg jobber ofte lange dager og i tillegg må jeg som de fleste andre trene, dusje, vaske, gå på posten i banken, til tannleggen, reparere når vaskemaskin går i stykker ++ Det er ikke noe synd på meg. Dette er et luksusproblem..

Jeg kjenner så mange fantastiske mennesker. Det er bare det at jeg savner disse menneskene. Vi har skapt så mange fine minner sammen. Ofte har jeg faktisk dårlig samvittighet for at jeg er en workaholic og føler meg som en ræva venninne. Samtidig som jeg håper at mine venner vet de kan ringe meg om det er krise. Jeg er ofte den de ringer når ting går skikkelig skeis i livet. Til tider har jeg ofret litt for mye tid og energi av mitt eget liv for å dra andre opp av søla og havnet på bunnen selv etter å ha brukt mye krefter for å hjelpe andre å få orden i deres liv.. Men det gir meg enormt mye å være en støttespiller og mentor i andre menneskers liv. Det er en viktig verdi for meg. Men da er det viktig å praktisere positiv egoisme.. For tar vi ikke vare på oss selv først ved å sette grenser og si nei har vi ikke noe ekstra å gi for å hjelpe andre.

Jeg er veldig lei meg for at jeg ikke har nok tid til alle de fantastiske menneskene jeg møter, men jeg må jobbe for å tjene penger til livets opphold som alle andre, ta vare på helsen og holde orden og struktur + balanse. Jeg trenger også en god posjon «Me time». Nå er jeg i en fase i livet hvor mitt fokus er på å ha en god grunnmur, balanse og sørge for å leve i tråd med Maslows Pyramide. Jeg må leve i tråd med mine verdier og dekke mine behov for å være den sterkeste utgaven av meg selv.

Jeg er bare EN person, men noen ganger skulle jeg ønske jeg var 10 personer og kunne stilt opp med blomnster, gaver, promotert selskapene til mine venner, lyttet når de gråter and you name it. Jeg liker å være der for mine venner og mennesker jeg er glad i når de trenger meg og støtte andre mennesker. But lets face it.. Jeg er bare et menneske.. Ja, til tider skulle jeg ønske jeg var en maskin..Tidvis kan jeg føle meg som en uovervinnerlig superkvinne.. Men jeg er bare Lene.. Lille Lene fra Trøgstad..

En helt vanlig jente som desverre til tider kan føle at hun ikke strekker til.. Seffern har jeg fortsatt moments der jeg kjenner på følelsen av og ikke være bra nok.. Vi mennesker balansererer hele tiden mellom ytterpunkter..Jeg skulle så gjerne heiet på mine venner fulltid! Skulle ønske jeg kunne leve av å heie på mine venner! For jeg er så stolt av alle mine venner. Alle mine venner har kvaliteter jeg beundrer! Jeg har SÅ mange hardtarbeidende talentfulle mennesker som er enere på sine felt.

Mange tror at de som ikke tar kontakt på en stund ikke er ekte venner. Selv er jeg av en annen oppfatning. Det er nettopp de du ikke snakker med hver dag og som stiller opp når du trenger de som mest som faktisk er dine venner. Vel, vi har alle ulike typer venner. Nære venner, karrierevenner ++.. Selv er jeg veldig glad i alle og jeg bryr meg ikke om det går en stund i mellom hver gang vi treffes så lenge det er hyggelig NÅR vi treffes! Et sterkt bånd brytes ikke om man blir veldig opptatt en periode. Alle mine venner har en hektisk timeplan og jeg forstår at de til tider kanskje må fokusere på business, barn eller hva enn det måtte være. Jeg velger og ikke ta det personlig. Alt handler ikke om meg..

Det er ulike faser i livet . Vi blir stadig kjent med nye mennesker. Hvertfall jeg. Jeg elsker jo å være sosial og bli kjent med nye mennesker. Nysgjerrig av natur og en peopleperson har jeg mange fine stunder og blir veldig inspirert av nye menneskemøter. Jeg lærer alltid noe av alle jeg treffer og setter pris på alle «gavene» jeg får.

Vel, uansett så har jeg tid tider dårlig samvittighet for at jeg føler meg som en ræva venninne og en ræva kjæreste også for den sakens skyld..Uff.. Selv om kjæresten mi sier det ikke stemmer. Ja, til tider stiller jeg nok fortsatt ganske høye krav til meg selv siden jeg naturlig er et prestasjonsmenneske og født perfeksjonist. Så jeg må hele tiden jobbe med å senke kravene til meg selv, gi FAEN og tenke at det er bra nok!

Jeg må tilstå at jeg ELSKER jobben min så mye og har en enorm passion for min lidenskap som handler om å gjøre en forskjell å gjøre noe meningsfullt i livet betyr ALT for meg. Det å pushe andre mennesker til å bli en sterkere utgave av seg selv. Sparke folk i ræva så de tør utfordre seg selv til å følge drømmer, jobbe hardt for å nå mål og sprenge grenser!

Min jobb og mitt privatliv går litt inn i hverandre og det kan til tider være utfordrende å skille mellom jobb og privat. Det er nok mye derfor også det er utfordrende for meg å være i et forhold med et annet menneske. Jeg ser jo det at jeg prioriterer veldig mye av tiden min til jobb.

Jeg er et følelsesmenneske som blir glad i mennesker og som får lyst til å hjelpe alle. Jeg hadde et møte med en businesscoach for noen uker siden som sa jeg måtte slutte å ta avgjørelser med følelsene . Han mente jeg burde ta mer rasjonelle avgjørelser og jeg opplevde at jeg nærmest skulle bli en maskin. Sorry ass… Jeg har tenkt på det . Det klarer jeg rett og slett ikke! Vel, om jeg virkelig vil klarer jeg det nok. Men vil jeg? Vil jeg bli en maskin? Hm…Han mente at de som klarte kontrollere følelsene kom lengst.. Hm.. Vil jeg da komme lengst? Jeg er nødt til å ha med meg hjerte og magefølelsen i det jeg gjør..

Jeg har flere ganger opp igjennom karrieren fått beskjed om og ikke vise følelser og dette har ødelagt en del av mitt følelsesregister. Jeg sliter med å vise svakhet og jobber nå jevnlig med å gjøre nettopp dette. Det å åpne meg opp.. Men det er ikke lett.. Jeg ønsker å utfolde meg fritt og å vise følelser. Jeg synes det beviser styrke og vise svakhet!

Jeg er bare et menneske! Javisst har jeg en viljestyrke som jeg har skjønt ikke er helt normal og en drive utenom det vanlige, men jeg har også dager hvor jeg til tross for alle menneskene jeg kjenner føler meg ensom og har lyst til å krype under dyna når klokken ringer og bare bli liggende under dyna og spise iskrem og se på Netflix hele dagen..

Det er bare det at det ikke skjer… I wish.. Skulle ønske jeg klarte å gi F og gjøre det en dag.. Det høres så deilig ut <3

Noen tror kanskje at jeg ikke bryr meg siden jeg aldri har tid. Sannheten er en annen. De som tror det verste får bare gjøre det. Til de av dere som leser dette innlegget. Alt jeg ønsker er bare å spre kjærlighet. Jeg ønsker at alle mennesker skal leve det livet de ønsker å leve og ha en god livskvalitet.

Jeg savner mine venner og herlige mennesker jeg møter hver eneste dag. Jeg tenker på dere alle sammen enten det er venner, familie, bekjente, followers. Jeg bryr meg oppriktig om dere alle sammen og jeg blir glad i mennesker. Kanskje litt for glad i mennesker til tider, men det er bare slik jeg er. Jeg er en kjærlig person og til tider blir det desverre utnyttet av kyniske businessmennesker. Men jeg jobber hver dag for å finne en bedre balanse mellom jobb og privat. Dette gjør at det krever en del å fortsette å være raus. Det å være hyggelig når jeg egentlig har mest lyst til å gi de en strak høyre.. Vel, jeg ønsker ikke å synke på deres nivå. Vi utøver først raushet når vi tilgir og viser kjærlighet til de som fortjener det kanskje minst.

Takk for at dere bryr dere om meg selv om jeg kanskje ikke alltid er der for dere så ofte og mye som dere hadde ønsket eller trengt at jeg var der.

Hilsen workaholic og passionate LA Lifestyler Fitnessprincess Lene Alexandra <3