Menn trenger også støtte

Jeg trodde lenge at menn var supersterke og aldri trengte støtte. Kanskje fordi min far aldri har vist svakhet.Vel, hvertfall ikke som jeg husker. Misforstå meg rett. Jeg er stolt av min fars arbeidsmoral og at han var opptatt av familiens økonomiske trygghet så vi kunne dra på ferier sammen og ha det trygt hjemme.  Han viste kjærlighet ved å kjøre meg på treninger. Han støttet meg, men desverre forstod jeg ikke det før i år etter jeg lærte om ulike måter å kommunisere på da jeg gikk coachingkurs.  Jeg kan ikke huske jeg fikk verbale bekreftelser eller komplimenter fra min far. Det kan virke som om en del menn fra den eldre generasjonen ser på det å vise følelser eller sårbarhet som svakhet. Dette synes jeg er trist.

Det er ingenting som er mer rørende enn menn som tør å vise sårbarhet og følelser! 

I mange år har jeg forsøkt å forstå meg på menn og jeg har nok vært litt hard mot en del av de siden jeg har trodd at de har vært supersterke supermenn som tåler ALT. Uff, føler meg litt dum nå som jeg endelig har forstått at i mange menn bor det en liten gutt som trenger masse kjærlighet, men som ikke tør å si det høyt.

Ja, det sies at kvinner er fra Venus og menn er fra mars. Jeg har alltid hatt mest guttekompiser og snakker et annet språk med de enn mine jentevenner. Men nå de seneste årene føler jeg at det har skjedd en del endringer og jeg har stadig flere både kunder og guttekompiser som vil snakke med meg om de dypere ting, kjærlighet og utfordringer de har i livet. Jeg føler meg priviligert over å kunne være støttespiller i flere menns liv slik at de blir en bedre utgave av seg selv og aksepterer seg selv som bra nok. Det er en enorm tillitserklæring for meg når menn i 40-50 års alderen velger å stole på meg og ha meg som sin samtalepartner, støttespiller og rådgiver. Er det noe jeg virkelig trives med er det jo nettopp å være en støttespiller i andre menneskers liv.

Mange ledere og direktører kan føle seg veldig alene siden de har mye press og stress i sin jobb og de må være et godt forbilde.  De kan ikke dele alt med alle. Jeg elsker å jobbe med menn i «40 årskrise» i den grad det egentlig er en krise. Jeg føler det er den fineste alderen til menn.  Jeg opplever at menn i denne alderen våkner opp, blir mer ydmyke og åpen for endring.

Menn og kvinner har blitt stadig mer like og kjønnsrollemønstrene er i ferd med å viskes mer ut i enkelte miljøer. 

 

Tidligere var det gjerne slik at det å være sterk, tøff og å like utfordringer var forbeholdt menn, mens vi kvinner skulle være opptatt av å vise omsorg og være opptatt av det estetiske.  Men nå treffer jeg stadig menn som ikke føler de klarer å leve opp til «Supermann» idealet og er redd for at de ikke er bra nok. Jeg har oppdaget at menn også kan ha lav selvfølelse og trenge støtte. Det er ikke bare kvinner som tidvis har lav selvfølelse. Det er bare det at vi kvinner oftere er flinke til å vise sårbarhet.

Jeg ser på det å vise sårbarhet er en styrke. Det er menneskelig. Ingen mennesker føler seg alltid sterke. Dessuten skaper det en mer nær relasjon når mennesker åpner seg opp for hverandre. Og vi mennesker trenger nærhet. Det minsker stress i våre liv.   Jeg tror det er vanskelig å komme nærme et menneske som aldri viser svakhet.

Vi trenger alle støtte. Kanskje på tide å endre «Supermann» idealet? Kjære menn. Dere må gjerne vise sårbarhet, følelser og si at dere trenger våre kvinners støtte, nærhet og kjærlighet. Dere behøver ikke alltid å være tøffe. Vi elsker å være der for dere, støtte dere og gi dere de komplimenter dere trenger for å blomstre og være den sterkeste utgaven av dere selv.

Dere er fortsatt Supermenn <3