Jeg lever drømmen Del 7

Jeg begynte å hylgrine.. De to 600 grams silikonputene var det eneste jeg følte jeg hadde av verdi. Det var mine levebrød. Jeg hadde bygget opp en merkevare hvor jeg spilte på sex. Jeg kunne risikere og måtte starte helt på scratch. Tanken var skremmende. Jeg hadde jo ingen utdanning.

Hva skulle jeg leve av? Var jeg klar for det? Hva skulle jeg gjøre da? Hva hadde jeg talent for? Hva kunne jeg bli god på?

Jeg hadde latt meg styre så lenge av Christer at jeg visste ikke om jeg selv hadde egne meninger eller klarte vurdere hva som var rett for meg og ta egne avgjørelser. Jeg var frustrert og livredd. På en måte følte jeg en dårlig samvittighet ovenfor de som hadde vært med å bygge opp min karriere, som om jeg sviktet de. Samtidig  ble ikke mine verdier ivaretatt og jeg var i ferd med å miste meg selv og min egen identitet.

Hvem var jeg egentlig under all fasaden og bak den bimboimagen jeg selv hadde vært med å bygge opp? Var jeg bra nok som jeg var? Eller ville jeg bli for kjedelig?  

Det var mange tanker som svirret i mitt hode. Jeg spurte moren min og hun sa «Om de ikke vil ha deg uten silikonpuppene kan det være det samme. Det er din kropp». Det var godt å ha støtten fra min mor som alltid har vært en av mine nærmeste støttespillere og en stor grunn til at jeg har nådd alle mine mål. Jeg startet med å følge magefølelsen og lytte til MIN indre stemme. Nå var det på tide å ta kontroll over mitt eget liv, sette meg i sjefsstolen og gå MIN vei.  Jeg var livredd for at jeg skulle ta et feil valg, men jeg måtte tenke på min helse og min framtid.  Jeg klarte ikke lenger å leve opp til noe jeg ikke følte jeg var og å gå på tvers av mine verdier gang på gang. Jeg følte på mange måter at jeg lev et liv på en løgn.Viljen for og lykkes var større enn frykten for og mislykkes.

Noen ganger tror jeg at det er en grunn til at ting skjer. Som om det er meant to be og at vi opplever det vi gjør fordi vi skal lære noe. Og fordi vi skal finne vår livsoppgave her på jorden. Kirurgen skulle egentlig på ferie med sin kjære akkurat da jeg måtte operere for å rekke at alt skulle gro sammen i god nok tid til Skal vi danse startet og jeg måtte dessuten gjøre spesialøvelser for å få rettet opp ryggen min siden den var blitt bakoverlent etter å ha båret så tungt over mange år. Om jeg ikke gjorde de øvelsene ville det bli vanskelig å gjøre piruetter for eksempel siden alle bevegelser skjer utifra sentrum. Derfor trenger vi en sterk kjernemuskulatur. Heldighvis hadde jeg en dyktig naprapat ved navn Espen Arntzen som hjalp meg <3

Og kirurgen var så utrolig skjønn at han spurte sin kjære om han kunne operere meg den dagen han egentlig var på ferie og han fikk ja. Det var meant to be!

Jeg valgte ta sjansen og la meg under kniven for å fjerne mine «levebrød». Jeg valgte å ofre noe. Min trygghet ble ofret. Risikoen var at jeg måtte starte på scratch og bygge meg opp igjen på nytt!

Jeg hadde paparazzi utenfor vinduet i leiligheten siden pressen kranglet om å få de første bildene av meg uten silikon. Noen hadde sladret om operasjonen. Ikke vet jeg hvem. Kun mine få nærmeste og de som opererte meg visste om det. Jeg hadde planlagt det hele godt og hadde bestemt meg for å kun gi et intervju i den forbindelse. Christer var ikke lenger der for å styre min mediastrategi, så nå var det jeg som styrte det.. Skremmende, men jeg valgte stole på alt jeg hadde lært. Min mor og jeg rømte til Romania for å komme os bort. Det var så deilig å gå på stranden uten at alle hvisket «silicone» bak ryggen min. Jeg kunne være fri og usynlig den uken 🙂 Akkurat da var det veldig godt med en pause fra alt så jeg fikk ladet batteriene og gått inn i fokusboblen og forberede meg på målet..

Så kastet jeg meg ut i Skal vi danse og mediasirkuset! 

Les mer i del 8 🙂

Mer detaljer og større deler av historien kan du lese i Bra Nok! boken. Den er utsolgt , men du kan laste den ned HER på ebok 🙂 Fin sommerferiebok <3