Mitt ytre definerer ikke meg!

 

I 2008 følte jeg at det eneste jeg hadde av verdi var et par silikonpupper på 1,2 kg. Jeg hadde lav selvtillit og var lei av å være en fjernstyrt barbie som ikke ble inkludert i mål og planer for MIN egen karriere. Etter å ha gått på tvers av mine verdier gang på gang følte jeg meg fanget og innestengt i en Barbierolle. Jeg følte «alle» så på meg som blond og dum. Og siden jeg selv ikke hadde så høye tanker om meg selv tenkte jeg at dette var den eneste muligheten jeg fikk. Jeg var drevet av sykelig perfeksjonisme og alt jeg levde for var å være «drømmekvinnen». Tenk at jeg før målte min femininitet i puppestørrelse og lengden på håret. Nå har jeg barbert av meg håret og jeg har små pupper, men føler meg mer feminin enn noensinne 🙂

Ærlighet, respekt og frihet er viktige verdier for meg. Og ikke minst rettferdighet. Etter å ha blitt presset til å gå på tvers av mine verdier gjentatte ganger følte jeg meg ikke komfortabel med å fortsette i den retningen jeg var på vei. Jeg var i ferd med å miste meg selv da jeg ikke kunne leve i tråd med mine egne verdier. Jeg så for meg ei gammel dame langt fram i tid med solariumsbrun rynkete hud, ihjælbleka hår, rosa negler, lebestift og neglelakk som dro rundt på lugubre nattklubber og sang «My boobs are okay» i helgene. Var det den framtiden jeg ønsket?

Det var på tide å gjøre noe. Jeg forstod at jeg var nødt til å fjerne silikonen. Jeg ønsket flere bein og stå på og jeg måtte starte med mitt indre og bygge meg fra scratch. Jeg startet med å øke kunnskap og jeg endret miljø. Det var på tide å øke min kunnskap og å gjøre noe som hadde en verdi i andre menneskers liv. Jeg hadde fått en overdose av oppmerksomhet basert kun på mitt ytre. Nå ønsket jeg å gjøre noe meningsfullt og jeg ønsket heller å bruke min posisjon til å gi noe tilbake til samfunnet. Kanskje jeg kunne endre retning og bruke min historie til å vise andre at det faktisk er mulig?

Jeg visste ikke hva jeg gikk til, men jeg fjernet det som den gang var min falske trygghet og mine «levebrød». Det var det eneste jeg følte jeg hadde av verdi den gangen. Jeg er stolt og glad over at jeg tok sjansen. For nå jeg har greid å gjøre endringen og jeg fortsetter min utvikling og vekst!

Hele livet har jeg levd med sjalusi. Er det ikke det ene så er det noe annet. Jeg får stadig høre «Det er lett for deg å si». Noen ser bare toppen av isfjellet og ser ikke alt det harde arbeidet som ligger bak. Jeg tror ikke på flaks eller at ting kommer av seg selv. Du er nødt til å ha en drive, stå på vilje og du må jobbe beinhardt uansett hva du skal lykkes med!

 

Men hadde jeg latt meg knekke av sjalusi og mennesker som forsøker å stikke kjepper i hjulene mine hadde jeg gitt opp for lengst. Etterhvert har jeg lært meg å ta det som et kompliment og av en eller annen grunn så er det ekstra deilig og lykkes når noen ikke tror på meg. Det å vise for meg selv at jeg har en drive og styrke til å klare det jeg virkelig vil! Ja, visst får jeg meg en del slag mitt i trynet rett som det er og jeg slår hodet i veggen, men jeg klarer ikke gi meg av den grunn. Jeg er en fighter som liker utfordringer , det å nå nye mål og kjenne mestring og vekst er så digg! Just the way I am 🙂

Ingenting er som den mestringsfølelsen da jeg «scorer det ene målet etter det andre». Det er som da jeg spilte håndball eller fotball, fintet meg forbi og scoret mål eller da jeg tok en sklitakling i fotballen. For en deilig følelse! Det å score mål og føle en seier!

ALDRI GI OPP DRØMMENE DINE!

IKKE LA NOEN SI DU IKKE KAN! DET SIER DE KUN FORDI DE SELV IKKE HAR FÅTT DET TIL!

Life is a roller coaster, you just need to learn how to ride it 😉