Jeg anbefaler deg å gjøre INGENTING

Foto: Pinterest

Jeg sitter her i Thailand med herlig pianojazz på øret og filosoferer. Nå er jeg i mitt ess. Det året som har gått har vært så altfor hektisk som dere sikkert forstod i det forrige innlegget jeg skrev. Derfor har det blitt så altfor sjelden jeg har hatt mulighet til å sette av tid til å reflektere over valgene jeg tar og tenke mine egne tanker. Dette er så utrolig viktig! I dagens samfunn er dette desverre noe altfor få setter av tid til. Mange er fanget i et hamsterhjul med haugevis av oppgaver i hverdagen. I løpet av året blir vi jo påvirket enten vi vil eller ikke ubevisst og man kan fort miste seg selv om man ikke har sterke solide verdier. Er du ikke klar i din sak og tydelig på hvor du vil kan du garantere at noen andre drar deg i sin retning. Har du ikke noen sterke meninger om hvem du vil være og hvor du skal er dette uproblematisk. Det kan til og med være helt fantastisk. De fleste mennesker trenger jo en leder å følge.

Vi blir jo som de vi omgåes. Selv er jeg meget bevisst på dette og bruker ofte tiden på de som er bedre enn meg på et området jeg ønsker å lære mer om. Jeg ser nå at jeg er nødt til å gjøre en endring. Ofte tiltrekker jeg meg mange prestasjonsrettede mennesker og jeg havner ofte i prestasjonsmiljøer. Dette er mennesker jeg beundrer og respekterer. Prestasjon er en stor del av meg på mange måter, men jeg ser nå at jeg har kommet til et sted i livet hvor jeg er nødt til å endre litt på hvilke mennesker jeg omgåes for å forbedre min livskvalitet og kunne være den sterkeste utgaven av meg selv. Javisst er det gøy å pushe grenser og prestere, men jeg kjenner at jeg har behov for å være flere sider av meg selv i livet mitt nå.  Dypt inne i meg selv er det en følsom jente som setter pris på dypere, intellektuelle samtaler og som har behov for å føle mer og å finne mer balanse i mitt liv. Jeg føler det er for mye prestasjon og for lite kjærlighet i livet akkurat nå. Og det er kun opp til meg å gjøre noe med dette.

Dette er ikke en enkel endring. Det vil ta tid. Jeg har forsøkt tidligere, men jeg havner lett inn tilbake i prestasjonsbobler. Høyst sannsynlig fordi jeg har vært så mye i prestasjonsbobler og det er det jeg føler er det mest komfortable siden det er det jeg kjenner best. Jeg er en «performer» og har ingen planer om å gjøre en drastisk endring og bli helt mindfullness og yogafreak. Men jeg ønsker å bli flinkere til å legge inn hvile i min timeplan. Dette er helt nødvendig for at jeg skal kunne være den sterkeste utgaven av meg selv. Jeg er nå overbevist om at dette vil gjøre at jeg får økt livskvalitet og blir et bedre medmenneske.

Selv er jeg opprinnelig en drømmer og en håpløs romantiker. Desverre har drømmer blitt knust og gang på gang har jeg innsett at livet byr på en del utfordringer jeg som lita jente kanskje ikke var klar over at jeg ville få oppleve. Det har vært vondt og sårende å innse at det jeg drømte om ikke eksisterer. Det er tydelighvis bare inne i mitt eget hode. Det er rett og slett ikke realistisk i virkeligheten. Eller er det?Vi må jo aldri slutte å drømme.. Hvorfor ikke? Fordi vi må fortsette å ha troen? Troen på hva? Noe som ikke eksisterer? Hm.. Skuffelsen blir kanskje destod større om det du drømmer om forblir en drøm for alltid..Eller vent litt.. Det er vel kanskje derfor det kalles en drøm..? Alle drømmer MÅ jo ikke realiseres eller hva? Hehe.. Jeg kan sitte og ha alenefest i mitt eget hode og det som er så fint er at når jeg drømmer kan jeg fargelegge og male livet mitt akkurat som jeg vil. Og vi kan skape det livet vi ønsker å leve. Til en viss grad. Ikke 100%. Det eneste vi kan ta kontroll over er oss selv. Er det noe jeg har erfart etter å ha levd 36 år er det vel at det er svært få ting i livet som er forutsigbart og er det noe vi med sikkerhet vet så er det at endringer vil uansett skje i våre liv enten vi vil eller ikke. Få ting varer evig, så det lønner seg å ha egenskapene løsningsorientert og tilpasningsdyktig. Man blir som regel mer realistisk og pragmatisk med årene enten man vil eller ikke. Etter hva jeg har forstått er dette høyst nødvendig for å overleve. Klart man kommer langt med positive tanker, men ikke om det er 0 realisme i det hele. Men det er klart her er de fleste mennesker ulike. Noen er high risk takers, noen kalkulert risiko, mens noen er trygghetssøkende og skyr endring og det å gå utenfor komfortsonen i det hele tatt.

Jeg la ut en meningsmåling på min instastory for en stund siden hvor jeg spurte om mennesker ville ha trygghet eller frihet. Resultatet ble ca 50/50%. Jeg hadde ærlig talt trodd det var flere som ville ha trygghet. Interresant.. Jeg tror dette handler litt om hvilke faser vi er på i livet vårt og dessuten tror jeg nok at definisjonen av frihet og trygghet kan bety så mangt avhengig ava hvem du spør. Ofte vil vi kanskje ha det vi ikke har? Eller det vi ikke kan få? Har du noen gang vært et sted i livet hvor du er fullstendig fornøyd med alt?

Hva er egentlig meningen med livet? Hm.. Det er vel fordi jeg sjelden finner svaret at jeg sørger for å holde meg opptatt med å jobbe så mye kanskje? Eller ikke? Noen ganger føler jeg at jeg har svaret, men så endrer det seg. Det er jo nå livet skjer og det eneste vi med sikkerhet vet er at vi alle skal dø. Ja, kanskje deprimerende. Kanskje også litt derfor jeg forsøker å få maks ut av livet og etterstreber å leve mest mulig i nuet? Samtidig har jeg også har noen langsiktige mål selvfølgelig. Vi vet jo aldri hvor lenge dette livet vil vare og jeg tror det lønner seg å fylle det med de tingene du digger å gjøre og å å bli rik på opplevelser. Det å ha det gøy samtidig som du gjør noe meningsfullt. Kan du bidra til å gjøre verden til et bedre sted? Hjelpe noen som har det vondt? Det å gjøre andre bedre gir meg mening med livet. Jeg er en hvorfor person som stiller de store dype spørsmålene i livet og som vil ha svar på alt. Desverre er det noen spørsmål som forblir ubesvart.. Vel, etter å ha researchet litt på nettet har jeg lest at veldig mange mener meningen med livet er å få barn.. Oj… Jaja.. Skal jeg driste meg ut på og skrive om hva jeg tenker om dette? Kanskje i et senere innlegg.. Jeg er fortsatt i #researchingfasen» på dette temaet..

Grunnet mine tanker om livet er jeg opptatt av å formidle min livsstilsfilosofi LA Lifestyle . Mitt perspektiv på helse og det å ha et godt liv handler om noe mye større enn trening og det å spise sunt. Alt er så sammensatt og det er så mange faktorer som spiller inn for å ha et godt liv. Dette er også meget individuelt. Når jeg coacher mine kunder er jeg opptatt av å se hele mennesket og hovedfokuset mitt er å bidra til at du blir den sterkeste utgaven av deg selv. Fordi jeg tror at du er den sterkeste utgaven av deg selv når du lever i tråd med dine verdier. Det er da du finner dine superkrefter. I mange tilfeller når jeg har hjulpet ulike kunder som personlig trener viser det seg at utfordringen ligger som regel et dypere sted. Det er viktig å skape tillit i en relasjon for at vi sammen skal kunne skape endringer og gode resultater.  Og før vi kommer til bunns i dette og finner ut av «the missing link» klarer vi heller ikke gjøre endringen. Det er dessuten viktig å ha et sterkt ønske om å gjøre en endring. Jeg kan ikke gjøre endringen for deg. Ønsket om en endring må komme fra DEG! Selv har jeg best erfaring med å kombinere samtaler med treningstimer. Uansett må du være klar for en endring og være villig til å gjøre det som skal til. Veldig mange vet innerst inne hva som er utfordringen og synes det kan være skummelt når noen stiller utfordrende spørsmål. Men jeg tror på dette. Det er dette som skaper bevisstgjøring og når du blir mer bevisst på deg selv og hvorfor du tar de valgene du tar hver eneste dag er det større sjans for at du klarer å gjøre noe dine utfordringer.

Selv er jeg en utfordrende coach som stiller de spørsmålene mange ikke tør å stille. Hvorfor? Fordi jeg brenner for å hjelpe og jeg tror ikke at vi skaper endringer ved å koseprate og fortelle de hvor flinke de er… Javisst gir jeg ros også, men personlig har jeg selv hatt størst endring og vekst når jeg har fått ærlig og konstruktiv feedback. Riktignok fra noen jeg stoler på.

Jeg vet at mange av dere har jobbet hardt og nådd deres mål i år. Kanskje du opplever et Antiklimaks? Det er helt normalt. Går vi for toppene må vi regne med noen nedturer også. Noen har kanskje mistet mennesker de er glad i. Noen er ensomme i julen, mens andre er akkurat der de ønsker å være og det har du da garantert fortjent. Det går opp og ned i livene våre og det er en del av livet. Som regel er det alltid noe vi skal lære eller vi skal vokse når vi møter motgang eller utfordringer på livets vei. Vi alle opplever dette. Det er bare ikke alle som snakker om dette. Depresjoner, angst og den slags er fortsatt ikke like sosialt akseptert å snakke om som forkjølelse. Men det er ok å være sliten i blant. Da da er det bare viktig at du slipper taket, ikke tenker på å prestere annet enn å gjøre INGENTING.

Nyt julen folkens!