Jeg kommer aldri til å bli likt av alle

Jeg hører så altfor ofte mennesker som snakker om at de skulle ha gått ned i vekt og at de har startet å trene, men avsluttet. Etterhvert har jeg forstått at det å ha disiplin er ikke en selvfølge. Men dette er absolut noe man kan trene seg opp til om man virkelig vil det!

Selv var jeg også en som aldri klarte å fullføre noe og det gjorde at jeg opplevde alt annet enn mestring og til slutt følte jeg meg mislykket. Jeg trente og spiste nesten ingenting for så og overspise, bli liggende i stabilt sideleie med dårlig samvittighet. Selvfølelsen min gikk til helvete og jeg følte meg alt annet enn bra nok! Ikke greide jeg fullføre skole heller siden jeg hadde problemer med å konsenterer meg og holde fokus. Jeg var alt annet enn fokusert og jeg var frustrert over hva det skulle bli av meg. Hele livet har jeg vært en streber og det tok mange år før jeg klarte akseptere meg selv som bra nok.

Jeg måtte lære meg å stille realistiske krav til meg selv, men det tok tid. Det var først i 2010 at jeg var i ferd med å akseptere meg selv. Dette var etter jeg hadde opplevd mestring og oppnådd mange av mine mål. Men jeg måtte finne min indre styrke og tørre være ærlig med meg selv. Hvem var jeg? Hva var faktisk viktig for MEG? Jeg leste selvutviklingsbøker og søkte innover i meg selv.

Jeg hadde latt meg styre og bli kontrollert opp igjennom mange år. Jeg ble manipulert og styrt av herskesyke menn og jeg trodde lenge at det å være mannens drømmedame ville gi meg en slags trygghet. Etterhvert forstod jeg at dette var en falsk trygghet. Den eneste tryggheten vi egentlig har er den vi skaper selv jenter!  Alle mennesker kan drite seg ut og livet er ikke som på film. Godt mulig det er det for noen, men mitt liv har hvertfall ikke vært en dans på roser og en picture perfect film. Mulig dette er grunnen til at jeg har blitt som jeg har blitt. Men livet mitt har vært og er alt annet enn kjedelig. Jeg tror det er en grunn til at ting skjer. Det er som regel noe vi skal lære.

Jeg strebet febrilsk etter å dekke mitt tomrom inne i meg med ytre brekreftelser og jeg forsøkte få alle til å like meg. Jeg sa ja til alt og alle og slet meg ut. Jeg ble både overtrent og utbrent etter å strebe etter det perfekte. Var det noen som trengte meg da jeg var nede for telling? NEI, ingen trenger en utslitt Lene Alexandra. Mange trenger solstrålen Lene Alexandra. Hva lærte jeg? Jeg lærte hvor mine ytterpunkter lå og hvordan jeg kunne balansere mellom de. Jeg måtte lære meg å porsjonere meg selv ut. Det startet med å sette grenser og si NEI!Dette var uvant og vanskelig i starten, men dette var jeg avhengig av å lære meg for å ha en god helse. Jeg måtte starte med å vise respekt ovenfor meg selv og praktisere positiv egoisme. Ta vare på meg selv først før jeg kunne gi av meg selv til andre. Jeg har alltid elsket å glede andre, men for å kunne ha overskudd til å glede andre bør man ha orden på sitt eget liv og ha overskudd til å gi har jeg lært meg. Det var mange som ble skuffet da jeg startet å si nei i starten og som ble skuffet. Mange mente jeg var kynisk også faktisk. Men tiden min er verdifull og det er bare 24 timer i døgnet. Vi er nødt til å velge hva vi skal bruke vår tid på om vi skal nå være mål.

Når jeg får en invitasjon eller forespørsel stiller jeg meg alltid noen kontrollspørsmål før jeg gir et ja eller nei. Først og fremst stiller jeg meg selv spørsmålet om jeg faktisk har lyst? Og så stiller jeg meg selv spørsmålet om det er i tråd med mine verdier og om det vil ta meg et skritt nærmere målet. Noen ganger hjelper jeg noen kun fordi jeg har lyst til det, men jeg liker å ha et mål med det jeg gjør og er nøye med hva jeg bruker tiden min på. Vi vet ikke hvor lenge vi er her på jorden og jeg ønsker å oppleve og utrettet så mye som mulig mens jeg er her.

Jeg har vært høyt og lavt. Dette har gjort at jeg har lært meg selv å kjenne. Jeg har pushet grenser og kjent på mye press og stress i livet. Jeg er vant til å prestere i motvind. Faktisk blir jeg stresset av at ting er på stell. Det høres kanskje sykt ut for noen, men jeg må skape motstand om livet er for enkelt. Jeg er avhengig av å ha utfodringer. Altså ville et standard A4 familieliv vært veldig vanskelig for meg å leve da det er så fjernt fra det livet jeg har levd til nå.

 

Misforstå meg rett. Jeg kan godt ligge på stranden og chille til deilig clubmusikk med en fargerik drink i hånden, men ikke for lenge.. Da får jeg mark i ræva. Jeg har mest ro når jeg er i farta og kan produsere og levere. Jeg liker å ha noe å gjøre. Selv nå når jeg er på fitnessdiett produserer vi spennende ting backhouse i LA Lifestyle som jeg gleder meg til å fortelle dere mer om. Jeg er ei jente som elsker å jobbe og jeg er suerheldig som har funnet min misjon i livet. Mange leter hele livet etter sitt WHY.

Jeg tror nok mye av grunnen til at jeg jobber med å styrke kvinner og bidra til andres vekst er på grunn av min tidligere rolle som glamourmodell hvor jeg ofte ble misforstått, mobbet,  manipulert og hersket over. Jeg føler jeg må beskytte mine medsøstre og andre mennesker som blir urettferdig behandlet. Jeg må styrke de så de kan stå på sine egne bein og ikke la seg bli herset med. Jeg er sterkt i mot mobbing og jantelov. Jeg ønsker at mennesker var litt mer open minded og viste mer respekt for at vi er ulike.

Daglig hører jeg rykter om meg selv og enkelte forsøker stikke kjepper i hjulene på meg. Mange skriver til meg og beundrer meg for at jeg bare gønner på og tør jobbe hardt for å nå mine mål og å være meg selv. Hva ellers tenker jeg? Jeg er snart 36 år. Det var en tid i livet hvor jeg faktisk fjernet silikonpuppene mine for å bli akseptert og likt her i Norge! Ja, etter å ha tenkt en del år har jeg innsett det. De plaget aldri meg, men jeg var ikke tøff nok til å takle alle de negative kommentarene den gangen.

Den tid er over og jeg nekter å begrense meg for å passe inn eller å bli likt av alle. Det kommer jeg uansett aldri til å bli. Javisst er det hyggelig å bli likt, men jeg trenger ikke å bli likt av alle. Jeg ønsker hvertfall heller å bli likt for den jeg er og hva jeg står for enn å forsøke å være noe jeg ikke er. For jeg har best livskvalitet og er den sterkeste utgaven av meg selv når jeg er meg selv fullt ut og lever i tråd med mine verdier. Det er dessuten da jeg når mitt mål om å bidra til at andre blir den sterkesteutgaven av seg selv. Det å gå foran som et eksempel og walk the talk!

Så lenge det er mange nok som liker meg for den jeg er til at jeg kan ha tak over hodet og mat på bordet ved å jobbe med det jeg brenner for er jeg overlykkelig. Det gjør meg lykkelig! <3

Når jeg startet å være tro mot mine verdier og å slutte begrense meg selv startet stadig flere å se hvem jeg er og jeg tiltrakk meg mennesker som var opptatt av de samme tingene som meg selv.

Aldri unnskyld deg selv for at du er deg selv!

BE YOU! <3

<3 LA <3