Hva som gikk galt på Olympia amateur i Italia

2016 har vært litt av et år. Det har vært et grensesprengende år på mange måter hvor jeg har realisert drømmer og nådd mange mål. Dette har skjedd fordi jeg har turt å ta sjansen. Mange sender meg meldinger om at de beundrer meg for at jeg er så sterk, tøff og målbevisst. Vel, jeg kan ikke akkurat skryte på meg at jeg er det til enhver tid. Jeg er ofte redd og jeg lever mye utenfor komfortsonen. Mange tror at ting er så lett for meg. Det er det ikke. Jeg jobber hardt for å nå mine mål. Året startet med at jeg kastet meg ut i Bikinifitness i Ironman Naturally i Los Angeles på Fit Expo hvor jeg debuterte med en 1.plass og en 2.plass. Jeg skulle egentlig bare stille en gang for å lære av erfaringen så jeg ble en bedre fitnesscoach og kunne lede andre utøvere. Så ble jeg hektet. Jeg valgte å starte et team og ledet 15 jenter igjennom en endring fram  mot NM i Bikinifitness over en periode på 6 måneder. 10 kom på scenen, 4 fikk medalje, 3 pallplass og 2 havnet på landslaget. Selv fikk jeg en 3.plass og var EN plass ifra å bli kvalifisert til å delta i VM i min debut på NM. WOW!

Med min 3.plass kvalifiserte jeg meg til å delta i internasjonale konkurranser som Olympia amateur og Arnold Classic. Jeg valgte å gå for Olympia Amateur i San Marino Italia som foregikk nå i helgen. Altså har jeg vært på diett store deler av dette året. Det har forsåvidt gått greit. Det har vært et lærerrikt år hvor jeg har fått mye erfaring og kunnskap om fitnessbransjen. Er det noe jeg har lært er det at det er ALT annet enn glamourøst. Skal du komme langt i fitness er det nødt til å jobbe beinhardt, svelge kameler og å ta ansvar for deg selv og egen prestasjon. I fitnessbransjen er det mange fokuserte , målbevisste og ambisiøse mennesker.

Du må tørre og tape for å vinne. Either you win or you learn. Hva er det verste som kan skje?

Bilde: Formen dagen før konkurransen

Jeg feiler rett som det er. Men det er det jeg lærer mest av. Peakweek gikk litt skeis da jeg karbet opp en dag for sent.Da Vibeke som var min delegat og jeg kom til arenaen i Italia fant de meg ikke i papirene. Etter en stund hvor jeg ba de dobbelsjekke viste det seg at jeg var registrert på feil navn. En stund var jeg bekymret for at alt det harde arbeidet jeg hadde lagt ned de siste månedene var bortkastet. Vi hadde jo booket hotell, fly, betalt påmelding ++ for lenge siden og det ville vært kjedelig om jeg hadde reist til Italia og ikke skulle få delta i Olympia amateur. Det gikk ikke å betale med kort og det var heller ingen minibank på arenaen. Heldighvis var den italienske presidenten i ifbb supersnill og lånte oss penger så vi fikk betalt for det internasjonale ifbb passet jeg trengte for å delta i utenlandske konkurranser. På denne konkurransen måtte jeg gjøre scenemakeupen min selv og det ser jeg nå at jeg burde ha øvd mer på før jeg bega meg ut på det. Jeg fikk råd fra min makeupartistvenninne Dajana, men det er ingen spøk og sminke contouring og scenesminke. Dette må jeg definitivt bli bedre på. Alternativet er å betale for en makeupartist du ikke kjenner dit du kommer på konkurranse i utlandet, men det er ikke økonomisk + at du har da heller ikke kontroll. Så jeg vil si at det beste er om du klarer å fikse det selv.

Tross at jeg karbet opp en dag for sent så formen min bra ut dagen før konkurransen og jeg var klar. Men det var noe som ikke stemte på konkurransedagen. Jeg klarte bare ikke helt å forstå hva det var. Jeg hadde gjort mye rett og jobbet hardt over tid for å komme i form. Desverre samlet kroppen min masse vann og på scenen fikk jeg en bløt look. Jeg var ikke så tight som på NM og så langt ifra slik jeg ønsket å se ut på scenen der jeg stod blant mange av de beste bikinifitnessutøverne fra flere ulike land i verden. Mange fitnessutøvere drømmer om å få stå på den scenen og ikke alle får muligheten. Da jeg så bildene fra scenen ble jeg skremt. Jeg kjente ikke igjen min egen kropp og jeg forstod ingenting. Det så ikke bra ut. Vel, alt er relativt. Jeg var ikke den sterkeste utgaven av meg selv og jeg forstod ikke hvorfor. Jeg følte jeg hadde mistet kontroll over min egen kropp og det var skremmende. Fitness handler jo mye om å ha disiplin, kontroll og det å være strukturert og målbevisst. Jeg tenkte «Hva har skjedd?» . Det måtte være noe galt.. Det ble ingen finale på meg og godt mulig jeg trengte et lite slag i trynet for å våkne opp og jobbe hardere. Hadde året vært for positivt kanskje?

Foto: Feiring og teambuilding ble det uansett .  LA Lifestyle webcoach og denne gangen delegat Vibeke gjorde en super jobb.

Svaret fikk jeg da jeg landet på Gardermoen etter å ha spist godt og kost meg etter konkurransen. Jeg mistet menstruasjonen en måned før konkurransen. Egentlig pleide jeg få den ca. 25. hver måned. Derfor antok jeg at jeg ikke ville få den i forbindelse med konkurransen, men jeg fikk den da jeg landet på Gardermoen og da forstod jeg hvorfor jeg hadde samlet vann og så bløt ut på scenen. Man kan også samle vann av å fly, så noen må dra mange dager før konkurranse + ha på seg kompresjonstøy, men for meg var det altså hormonene som tok over showet.  Jeg liker å ha kontroll og dette var veldig frustrerende. Dette var rett og slett ikke noe jeg kunne ta kontroll over. Det er mye man KAN ta kontroll over, men i dette tilfellet tok hormonene over kontrollen..

Jeg kunne ha valgt å legge meg ned og synes synd på meg selv, men jeg valgte heller å nullstille og å fokusere på det positive. Shit happens. Vi lærte enormt mye av alt som gikk galt og fikk verdifull kunnskap med oss som vi kan videreformidle til våre utøvere på Team LA Lifestyle – Bikiniakademiet. Det er en sjanse man bare må ta og en risiko er at dette KAN skje. Selv har jeg altfor mye ansvar og prosjekter på gang til at jeg kan legge meg ned å sutre. Heldighvis har jeg et liv utenom fitness. Jeg jobber med det jeg brenner for samtidig som jeg er heldig som får være leder for så mange mennesker. Derfor er det dessuten viktig at jeg går foran som et eksempel og viser at det er ok å feile. Det er menneskelig. Vi kan alle drite oss ut eller ha en dårlig dag på jobben. Spørsmålet er bare hvordan vi velger å ta det og det handler om å gjøre det beste ut av enhver situasjon.

Det som gledet meg veldig var at Vibeke Itland som jobber for meg som webcoach var supertakknemlig for at vi hadde firmatur til Olympia amateur som hun lenge har hatt lyst til å reise på + at hun fikk se mange av sine idoler live.

Så uansett om jeg ikke kom til noen finale ble det en superinspirerende og lærerrik tur for oss 🙂