Jeg lever drømmen Del 4

 

 

Det var et utrolig profesjonelt team rundt Melodi Grand Prix. NRK og dynamo var utrolig dyktige. Promobildene ble tatt av selveste Fredrik Arf, vi hadde noen som gjorde kostymer, styling, sydde tøy og fikset props + at vi hadde egen musikkprodusent , PR ansvarlig ++. Jeg var vant til å gjøre mye av dette selv, så dette var som å komme i himmelen. Jeg kunne plutselig fokusere på å være artist. Men dette er luksus for artister i Norge. Skal du lykkes som artist krever det MYE hardt arbeid , du må være kreativ å gjøre MYE selv før du slår igjennom.

Da jeg så Melodi Grand Prix med mine foreldre som liten jente hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd at jeg en gang i framtiden skulle opptre på den scenen, men takket være at jeg hadde kastet meg mye utenfor komfortsonen, skapt muligheter som jeg valgte å ta hadde jeg plutselig havnet der også! WOW! For et liv husker jeg at jeg tenkte! Jeg overrasket stadig meg selv!

10 år gammel var jeg jo på audition til Annie på Bryggeteateret som sagt. Da var det Maria Haukaas Storeng som blant 4 jenter fikk hovedrollen. Og nå stod utrolig nok hun på scenen i Melodi Grand Prix i en konkurranse med meg. Herregud! Så sprøtt! Jeg slo ikke Maria denne gangen heller. Hun vant  dyktig som hun er 🙂 Selv hadde jeg en super opplevelse og var takknemmelig for opplevelsen 🙂

Tenk så kult å få opptre på en så stor scene med et så profesjonelt team rundt seg. Med dansere, confetti, pyro, lysshow you name it! Skikkelig show! Dette var perfekt for meg som alltid har likt å kle meg ut og synge. Jeg turte og drømme da jeg var lita jente og et mål starter ofte med en drøm. Dette var gøy! Skikkelig sirkus!

Jeg husker jeg stod sammen med de andre deltagerne og låtene våre ble spilt foran et publikum før konkurransen. Da ble jeg så rørt og glad over at jeg fikk lov til å være med på noe så seriøst og proft som Melodi Grand Prix på NRK. Jeg var så takknemmelig og glad for å få være med. Jeg begynte å gråte geldestårer. Per Sundnes kom da bort til meg og sa jeg måtte slutte å gråte. Av en eller annen grunn var det fyfy.. Jeg var bare meg selv, men det var tydelighvis ikke ok å vise følelser. Så i ettertid kan jeg vel ikke huske at jeg har grått og vist så mye tårer offentlig. Jeg vet ikke helt hvorfor dette var feil og det får jeg kanskje aldri vite, men jeg var hvertfall veldig lykkelig over å få lov til å delta i MGP <3 Og Per Sundnes og Mads Rogde var to personer som passet på meg og lærte meg enormt mye.

 

2008 ble mitt mest hektiske år noensinne. Jeg deltok i MGP, turnerte i Norge og utlandet. Stilte ALLTID opp for pressen, mine foreldre skilte seg og jeg fikk en unik mulighet.. Les videre i del 5 🙂