Å leve drømmen

DEL 1:

Som barn tenker vi at alt er mulig! Vi setter ikke begrensninger for oss selv, men ser kun muligheter. Selv hadde jeg en drøm om å bli artist da jeg var lita jente og bestemte meg for at det skulle jeg bli. Jeg bestemte meg riktignok ikke for hvilken type artist jeg skulle bli, men jeg skulle bli artist. Heldighvis hadde jeg støttende foreldre som ikke sa imot meg. Tvert imot. Min mor som ofte hadde blitt hysjet på lot meg leve fritt og oppmuntret meg til å følge mine drømmer. 10 år gammel utfordret mamma meg til å gå på Annie audition. Jeg gikk på audition. Desverre fikk jeg ingen rolle, men det ga mersmak. 14 år gammel sang jeg for aller første gang på TV. For meg var nok store deler av drømmen nådd allerede der, men jeg var i en sårbar og ung alder. Og siden jeg ikke vant og andre var bedre enn meg tenkte jeg at jeg ikke var bra nok.. I ti år lot jeg være å synge og mistet livsgnisten. Det er som om disse 10 årene ikke har eksistert i mitt liv. Jeg mistet troen på drømmen min og ikke minst på meg selv. Jeg opplevde motgang i livet mitt. Det var ikke så enkelt å bli artist som jeg trodde da jeg var barn.

10 år senere snublet jeg tilfeldighvis innom Idol. Det var første året da Kurt Nilsen vant. Jeg kom nesten helt til finalerundene og dette ga meg en enorm mestring. Jeg hadde helt siden jeg var 14 år og deltok på juniorsjansen gått med tanker i mitt hodet om at jeg ikke var bra nok. Nå fikk jeg troen på meg selv igjen og jeg fant tilbake til drømmen min. Dette gjorde at jeg fikk tilbake motivasjonen og jeg dro faktisk inn til Oslo å laget min aller første demo. Da fikk jeg virkelig følelsen av å være popstjerne. Jeg fikk skrive låter og jobbe med profesjonelle produsenter og låtskrivere. Vi produserte musikk! Jeg var i ekstase og fikk tilbake livsgnisten. Jeg fikk troen på drømmen min og mer tro på meg selv. Idol hadde gitt meg mer selvtillit på mitt talent. Dette førte til at jeg fikk meg min egen nettside, gjorde en del opptredener på ulike arrangementer og faktisk fikk betalt for å opptre som artist. Det føltes helt uvirkelig for meg og jeg fikk en følelse av at jeg var bra nok. I samme periode deltok jeg i en lokal karaokekonkurranse også som jeg vant! Dette ga meg også en selvtillitsboost og gjorde at jeg fikk mer troen på meg selv. Jeg fikk faktisk så troen på meg selv at jeg sendte min demo til flere plateselskaper, men ingen svarte. Så de var tydelighvis ikke like imponert. Jo, det var en produsent som svarte meg faktisk og jeg fikk en del tips og råd på mail husker jeg. Det ga meg et lite håp. Men jeg ville jo ha platekontrakt, for det hadde jeg jo skjønt at var tingen om jeg skulle bli en skikkelig artist. Så tok jeg kontakt med Jan Fredrik Karlsen og booket et møte. Jeg var SÅÅÅ nervøs og så flau, men tenk at jeg faktisk gjorde det. Selv syntes jeg jo at min demo var super, men jeg fikk ikke akkurat inntrykk av at han var like begeistret.Følte ikke akkurat at han så et stort potensial i meg og at jeg ville bli den nye store artisten. Men jeg var veldig takknemmelig for at en busy mann som han faktisk tok seg tid. Det ga meg videre motivasjon.

7.januar 2003 opprettet jeg mitt eget selskap LA Entertainment and fitness. Trening og underholdning var det som var min store lidenskap og derfor dette navnet.

Da jeg opptrådte som artist på ulike eventsene ble jeg kjent med en del modeller som spurte om jeg ville være med å jobbe som modell og jeg tenkte hvorfor ikke. Det hørtes gøy ut! Jeg på 160 hadde jo aldri trodd at jeg kunne bli modell, så jeg så på det som en unik mulighet siden det ikke ble stilt krav til høyden. Nok en gang følte jeg meg ønsket og det var godt for min selvfølelse. Jeg ble ingen catwalk modell, men mer en eyecandy som skulle pynte opp andres tilværelse enten det var på ulike events, i musikkvideoer, som gatebil babe eller promobabe for Budweiser,Axe,  AGA, Playstation osv. Jeg jobbet mye med markedsføring som sisteleddsmarkedføring hvor jeg gikk rundt og smilte og delte ut prøver og annet stæsj for å sørge for at mennesker fikk mer øynene opp for ulike merkevarer. Jeg jobbet for et byrå som het Northface og denne type jobb elsket jeg. Da fikk jeg muligheten til å treffe mange nye spennende mennesker hele tiden og jeg lærte mye om pr og merkevare.

Etter å ha vært modell i et par musikkvideor for blant annet Coree fra England og Kleencut havnet jeg på musikkvideoeinnspillingen til Tungtvann. Siden jeg enda ikke hadde fått noe napp hos noen plateselskaper hadde jeg forstått at jeg måtte sørge for å bli mer lagt merke til om jeg skulle skille meg ut blant alle de talentfulle artistene som også sendte inn sine demoer til plateselskaper. Og hva hadde jeg som de andre ikke hadde ? Hva kunne jeg gjøre for å nå mitt mål?

På den musikkvideon var det mange flotte modeller og alle kranglet vi om å stå i sentrum så langt foran som mulig for å bli sett flest mulig sekunder i videon. Ja, det høres sikkert ganske så desperat og kleint ut, men slik var det. Jeg ble litt lei av å stå der i klyngen. Christer Falck var den gang programleder for Robinson på TV3 og drev sitt eget plateselskap C+ C Records. Han jobbet med Tungtvann og han var tilstede.  Jeg så en unik mulighet til å markedsføre meg selv og å komme et skritt nærmere mitt mål om platekontrakt, så jeg gikk rett bort til Christer. Det begynner å bli en stund siden, men jeg husker såpass som at han ønsket at jeg skulle bli årets Robinsonbabe. Egentlig syntes jeg reality var teit, men han argumenterte med at jeg kunne utfordre meg selv og lære noe nytt samtidig som jeg kunne bygge meg et merkenavn som senere kunne gi meg en mulighet for platekontrakt. Jeg valgte å se det som en mulighet og var dermed headhuntet til Robinsonekspedisjonen på TV3. Jeg måtte riktignok igjennom noen ulike tester. Deriblant en svømmetest hvor jeg mistet bikinien min.. Jaja.. Jeg var tydelighvis rett for rollen.. 🙂

Dette var min entre inn i rampelyset og starten på min karriere som levende merkevare i offentlighetens lys.

Fortsette følger i neste blogginnlegg. Videre kan du lese om hvordan jeg fikk platekontrakt og ble en suksessfull artist 🙂 Følg med!