LØRDAG LØPER JEG MITT FØRSTE MARATON

 

Som Runners World nå annonserer: http://www.runnersworld.no/artikler/lene-alexandra-runners-world.htm

Jeg skal på lørdag løpe mitt aller første maraton. Jeg valgte altså å gå for galskap framfor fornuft. Personlig synes jeg livet blir litt kjedelig om man alltid skal kjøre save og gå for fornuften alltid. Selv liker jeg å ha litt action og spenning i livet mitt. Jeg tenner på å gjøre «det umulige» og blir spesielt motivert av f.eks stefar som ikke har troen 😉

Før jeg tok avgjørelsen diskuterte jeg dette både med fagpersoner, venner og familie. De fleste hadde troen på at dette kommer til å gå bra. Min kjære stefar var mer realistisk ingeniør som han er. Han  mente selvfølgelig at jeg burde vente til neste år. Men som en av mine faste PT kunder sa «Lene, det er NÅ du har lyst til dette vetu. Neste år er du opptatt med Ironman» . Og han kjenner meg godt. Dessuten ville han gitt meg ganske mye tyn på mandag når jeg skal trene han om jeg ikke tok utfordringen 😉

Tenk at jeg alltid har hatet å løpe. Jeg følte meg som en potetsekk og sa til meg selv at kroppen min ikke var skapt for løping pga mine feminine former. Nå gir løpingen meg mestring og avkobling i en hektisk hverdag. Jeg elsker friheten jeg føler når jeg løper i skogen.

Jeg gjennomførte en 10 km i 2008 under en oppkjøring til Skal vi danse. Det kan dere lese om her.

Så løp jeg halvmaraton i 2010 på Gøteborgsvarvet . Det kan du lese om her.

Lørdag løper jeg altså mitt aller første maraton. Min stefar sa nei. Min mor sa at det kommer til å gå fint. Moren min har sagt slik hele livet og det har gitt meg en trygghet til å kaste meg ut i mange utfordringer. Hun må ha enorm tro på meg. Hjelpes!  Vel, i dette tilfellet henger det nok mye sammen med at moren til mamma var en ivrig løper og digget Grete Waitz. Hun var lita,  sterk som en bjørn og hardworking. Men i følge mamma hadde hun visst ikke like mye selvtillit som meg. Og hun fullførte aldri et maraton. Moren min har alltid ønsket at jeg skal leve livet som hun ikke fikk levd fordi hun ble mor så tidlig og det gjør jeg til det fulle.

Bestemor døde for en del år tilbake og det var før jeg gjorde gjorde karriere som personlig trener.

Så jeg løper for bestemor på lørdag siden jeg vet hun ville vært kjempestolt 🙂

Jeg ser på meg selv som et forbilde for oss mosjonister. Jeg trener for helsen sin skyld og jeg vil vise at det er mulig. Og klarer man det ikke første gang kan man jo bryte og prøve igjen. Man kan jo gå noen strekninger også.

Alt er mulig! Noen ganger tar det bare litt lenger tid.

Fredag 15-1700 kommer jeg til å stå på stand for Runners World. Stikk gjerne innom for en treningsprat. Det er dagen før dagen , så tipper vi er flere med litt nerver da 😉