4,2 mil.. Skal? Skal ikke?

 

Ganske tøff quote, men er det alltid rett å kaste seg utenfor komfortsonen? Jeg av alle er en person som ofte lever utenfor komfortsonen og tar mye sjanser. Kalkulerte sjanser veldig ofte riktignok, men noenganger hopper jeg uten sikkerhetsnett. Jeg tror ikke nødvendighvis det er bra for helsen vår og hele tiden leve på utsiden av komfortsonen. Selv om noen mennesker er mer skrudd sammen slik at de har et større behov for og tåler mer spenning trenger også disse menneskene og fordøye all spenningen og alle opplevelsene de blir utsatt for. Så litt rutiner og kontinuitet er alle avhengig av for å gjøre suksess og oppnå sine mål hva enn det måtte være de ønsker å få til.

PERSISTENCE IS THE KEY!

Jeg trigges ofte av utfordringer, men har de seneste årene blitt flinkere på å takke nei til å kaste meg ut i alle utfordringene jeg får siden det kun er 24 timer i døgnet og det bør som regel være relatert til sine mål slik at man ikke blir utslitt og det går utover livskvaliteten.

Da jeg var ute og løp på søndag føltes det så lett å løpe 2,3 mil og det er jo over halvparten til et helt maraton som er 4,2 mil. Og det var da det klikket mitt hode selvfølgelig og jeg begynte å drømme meg bort. Hm.. Om det er så lett å løpe halvparten må det da være mulig å gjennomføre et helt maraton? Hvemsomhelst klarer vel å bare gjennomføre? Veldig rar tanke av meg egentlig som aldri har vært noe særlig fan av å løpe og som har sagt at jeg aldri i mitt liv skal løpe et helt maraton siden det er altfor stor belastning på kroppen. Og det er det jo! Men samtidig var ble det plutselig en veldig spennende tanke som trigget meg. Kanskje nettopp fordi det virker litt umulig og slik hårete mål tenner meg.

Den rasjonelle og fornuftige siden av meg derimot tenkte at jeg kan jo ikke gjennomføre det når jeg ikke har trent meg opp til det over tid. Jeg har jo ikke nok kilometer i beina. Så luftet jeg det for mine venner på Facebook ved å stille spørsmålet:

Hm.. Hvor vanskelig kan det være å løpe 4,2 mil egentlig.. Er vel fullt mulig å gjennomføre et maraton?

Jeg oppdaget raskt at flere av mine venner hadde gjennomført maraton og noen hadde gjort det flere ganger, så det er absolutt mulig. Men noen av de mer rasjonelle påpekte vel det jeg også hadde tenkt igjennom at jeg ikke hadde trent spesifikt opp imot det.

I utgangspunktet skulle jeg bare slå min egen tid på 10 km. Så ble jeg utfordret til å løpe halvmaraton, men begge deler har jeg jo gjort før.. 4,2 mil og fullt maraton har jeg aldri gjennomført.

Mange snakker om den berømte «veggen» man tydelighvis møter etter 3 mil.. Da kjennes det visst som om man er skadet. Men det er vel fullt lov å gå noen skritt også?  Det vil jo alltid være noen som er bedre uansett. Og den mestringsfølelsen man får ved å gjennomføre for sin egen del og å feire ved å spise en saftig burger og drikke en deilig oreo milkshake etterpå må jo være enorm??!

Vi får se om galskapen eller fornuften seirer i dette tilfellet.. 😉