Lene Alexandra

Vi er bra nok!

(Inneholder reklame)

Foto: Alex Ramsland / Tøyet er fra Bumpro www.tights.no 

Jeg kan vel ikke akkurat kalle meg selv en blogger.Jeg blogger altfor sjelden. Da liker jeg heller å skrive bøker har jeg vel egentlig funnet ut. For meg passer det best med prosjekter som har en start og en slutt 😉 Jeg føler heller ikke jeg er en typisk influenser. Joda, jeg har lagt merke til at en del blir inspirert av meg og kjøper produkter og tjenester jeg anbefaler, men jeg har jo de siste 10 årene først og fremst levd av å coache mennesker til å nå sine mål. Det er dette som er min profesjon selv om jeg er allsidig og god på mange ulike ting.

Mitt liv har vært en spennende reise og på mange måter en skikkelig berg og dalbane. Absolut ikke kjedelig med andre ord! Jeg har opplevd mer i løpet av mitt snart 40 år gamle liv enn mange får oppleve i løpet av et helt liv. Det har definitivt ikke vært kjedelig. I løpet av livet har jeg kjent på smerte og mørket, men jeg har også kjent ekstrem lykkerus og suksess. Jeg føler meg privilegert her jeg sitter i dag.

Den senere tiden har jeg blitt overveldet over all kjærlighet jeg mottar. For meg er det ingen selvfølge. Jeg er ydmyk med føttene godt plantet på jorden. Høy på pæra blir jeg ikke akkurat med det første. Det er rett og slett rørende hvor godt kontakt jeg har fått med følgerne mine på some og andre folk i livet mitt. Jeg setter så enormt pris på all kunnskap og erfaring mine følgere og mennesker generelt i livet deler med meg. Tilliten folk viser ovenfor meg er rett og slett rørende. Etter at jeg startet å åpne meg mer og snakke om mine utfordringer i livet føler jeg at livet mitt og min mentale helse har blitt bedre. Psykologene sa jo at det ville være bra for meg, men jeg må innrømme at jeg i starten ikke så helt poenget med å vise sårbarhet og fortsatt kan jeg synes at det er utfordrende til tider. Jeg jobber fortsatt på å bli bedre til å stole på folk og til å be om hjelp da jeg vet at nærhet og relasjoner er viktig for vår livskvalitet. Det viktigste prosjektet vi jobber på i løpet av livet er jo oss selv.  Jeg er ikke oppvokst i et hjem hvor man snakker så mye om følelser og hvor det er normalt å vise sårbarhet tror jeg. Jeg kan ikke huske å ha bli møtt så mye emosjonelt, men jeg blir utrolig takknemlig og rørt når noen lytter til meg og viser omsorg. Mitt følelsesregister er STORT og jeg synes det bør være rom for å vise mer følelser. Vi mennesker er jo ikke maskiner selv om det føles som om det tidvis forventes av oss i dagens samfunn.

Det var et tidspunkt hvor jeg var redd for å snakke om mine utfordringer i livet utad fordi jeg var redd at ingen ville ha meg som coach. Der tok jeg virkelig helt feil. Jeg prøvde meg forsiktig fram og det viste seg at det var tvert imot. Etter at jeg har snakket om blant annet Ulcerøs Kolitt, utbrenthet, opphold på psykiatrisk, 3 åring omfattende terapi og nå utbredelse av ADHD opplever jeg heller at folk føler de kan kjenne seg mer igjen i meg. Jeg er et menneske med utfordringer som alle andre. Jeg har coachet mange mennesker som presterer bra i jobb eller på trening som også har diverse diagnoser som alt ifra ADHD, manisk depressiv, personlighetsforstyrrelser, PTSD, asberger, sosialangst, depresjoner. Jeg ser ikke på det som noe problem. En diagnose er vel egentlig bare en slags kartlegging så du blir litt mer kjent med deg selv og hvordan du skiller deg ut fra andre mennesker. Du er litt utenfor normalen. Men hva er egentlig normalen anyways? Og bør det være et mål å være som normalen? Er ikke det viktigste at du lever i tråd med dine verdier og er den sterkeste utgaven av deg selv?

Mange kontakter meg nettopp fordi de føler at jeg forstår. Mange er ikke åpne om sine utfordringer, men trenger noen de kan snakke filterfritt med. De trenger et fristed hvor de kan få være seg selv. Misforstå meg rett. Jeg er på ingen måte en psykolog ( selv om noen liker å kalle meg det) og som coach jobber jeg i hovedsak med friske mennesker, men jeg er kjent med psykiske utfordringer og føler jeg er ganske god på å håndtere dette siden jeg selv har hatt lignende utfordringer hele livet. Det skremmer meg ikke akkurat.

For mange år tilbake trodde jeg at leger, advokater, investorer og artister var «feilfrie». På min første treningsreise hadde jeg med meg 3 advokater og jeg husker jeg hadde litt prestasjonsangst. Jeg bestemte meg for å bare være meg selv og gjøre mitt beste. På slutten av reisen løp disse herlige menneskene bak meg og ropte » RAUS OG LAUS» , noe fjas jeg hadde funnet på! Lol..De med meget seriøse jobber er mennesker de også og kanskje de trenger å slippe seg laus mer enn andre? Ikke vet jeg!

I dag vet jeg at folk er folk. Ingen er perfekt og vi har alle våre utfordringer i hverdagen. Når alt kommer til alt ønsker vi å bli sett og å føle at vi er bra nok. Vi ønsker å bli elsket for den vi er.

Etter noen svært utfordrende år hvor jeg ikke har hatt troen på meg selv og knapt visst hvem jeg har vært har jeg nå startet drømme igjen. Det er et godt tegn. Det er fortsatt mye jeg ønsker å utrette og nå skjer det mye spennende synes jeg. Jeg konkurrerer i Styrkeløft Region mesterskap og Norgesmesterskap i løpet av få uker. Jeg har nå kun norsk igjen på Bjørknes før jeg har studiekompetansen i boks. Det er aldri for sent! Mulig jeg ønsker studere videre. Jeg er ferdig i 3 års omfattende terapi, to ganger i uken individuelt og gruppeterapi i november. Jeg skal coache mine faste kunder så de når sine mål i høst. Det er SÅ mange spennende mennesker jeg får jobbe med å utvikle. Digger jobben min! WOW, jeg klyper meg litt i armen. Tenk  at jeg blir 40 i oktober! Det er helt utrolig!

Jeg vurderer flytte et halvår til Marbella for å oppleve noe nytt. Store deler av mitt liv har jeg vært en offentlig person og jeg lurer hvordan det er og ikke være det. Så behøver jeg vel ikke vente til jeg er pensjonist med å bo i varmere strøk? En miljøforandring kunne være utviklende. Hm.. Kanskje jeg gjør dette, kanskje ikke. Tiden får vise. Jeg er hvertfall enormt takknemlig for at jeg får profesjonell hjelp for min mentale helse, så jeg kommer tilbake for fullt med min drive der jeg ønsker å være og jeg føler meg RIK som har så mange fine venner i livet mitt.

Jeg har noen drømmer om veien videre fra jeg er 40 og mulighetene er mange. Foreløpig holder jeg kortene tett til brystet. Jeg tar et skritt av gangen og lever i nuet. For det er faktisk nå vi lever! Livsnytelse folkens! Thats what it is all about! Jeg gidder ikke å være en sau og løpe i det hamsterhjulet!

Jeg MÅ ingenting! Jeg gjør det jeg gjør fordi jeg VIL! Og folkens! Vi er bra nok!

Yes, dette var dagens babbel. Jeg er takknemlig <3

 

ET UNDERLIG ÅR – ET ÅR FOR REFLEKSJON OG UTVIKLING

Foto: Hilde Brevig

2020 har på mange år vært et annerledes år. Året ble nok ikke helt slik vi hadde sett det for oss på forhånd. Men vi som har levd noen år har vel innsett at det er en del av livet. Vi kan dessverre ikke ta 100 % kontroll på alt som skjer. Og det er nok en grunn til at ting blir som det blir. Livet blir som regel ikke helt slik vi hadde sett det for oss.

Mange av oss har opplevd ulike tap og skuffelser. Noen har i år mistet jobben, gått konkurs, gått igjennom skilsmisser eller mistet noen de er glad i. Denne tiden av året er ofte mørk og trist for mange av oss fra før av. Korona pandemien har nok ikke gjort at denne tiden har blitt enklere for de som allerede sliter med depresjoner og ensomhet på denne tiden av året. Jeg opplever riktignok stadig mer åpenhet rundt psykisk helse og liker retningen vi går i. Om noen år er nok det å ha mer psykiske problemer normalisert heldighvis slik at det blir enklere for mange å akseptere seg selv.

Mange har ikke kunnet jobbe slik de pleier i år og det å ikke kunne bidra og være en del av samfunnet kan være krevende. Mange bygger i dagens samfunn sin identitet rundt karriere og kan derfor mist identitetsfølelsen. Samtidig kan dette gjøre at man starter reflektere og lærer nye ting om seg selv. Pandemien har nok på mange måter vært en oppvåkning for mange. Selv har jeg gått på noen smeller i løpet av livet og det er som regel det jeg har vokst mest på.

Selv føler jeg meg heldig tross omstendighetene. Vi måtte avlyse treningsreiser og boken min ble flyttet til 2021. Heldighvis er jeg vant til mye endring og jeg vet at det er kun meg selv det går utover om jeg ikke ser muligheter framfor hindring. Mitt liv har som regel vært en berg og dalbane. Hva er det verste som kan skje tenker jeg ( på en god dag) . Endringer kan være positivt og det kan bidra til mer utvikling og nye muligheter.

2020 har vært et år hvor jeg personlig har satt pris på at verden har stoppet litt opp. Det har gitt meg ekstra ro til å fokusere på å gå i omfattende terapi grunnet traumer, noe jeg burde gjort for LENGE SIDEN.  Jeg har jobbet dedikert med meg selv fra innsiden og lært meg selv bedre å kjenne. Det har vært krevende å bli bevisst på alle mine dårlige sider, men jeg ser nå at det har vært bra for meg. Jeg har også satt meg på skolebenken og gjennomført både Naturfag og Matte. Jeg har tettet «huller» fra min ungdomstid og fått mer almenn kompetanse. Jeg har i 2020 tatt et skritt tilbake og finpusset grunnmuren for å kunne ta to skritt fram når tiden tilsier at det er rett. Dette har gitt meg et bredere perspektiv. Jeg har opplevd mestring og vekst. Da «Korona» brøt ut sa min intuisjon at dette var den rette tingen å gjøre. Jeg startet drømme, fulgte magefølelsen og angrer ikke et sekund. Jeg er på vei i en ny retning og det har gitt meg ny livsgnist. Endelig tør jeg drømme igjen <3

Vi har kraften i oss til å snu det som skjer til noe positivt. Det føles bra å gjøre endringer i livet.

Hva har vi lært i år?

• Det er viktig og ikke ta ting for gitt. Livet kan plutselig bli snudd på hodet utenfor din kontroll
• Vi må ta vare på jorden vår og miljøet. Verden er i utvikling og vi bør nok innse at vi går igjennom en endrings prosess vi må ta på alvor. Vi har nok «herjet» litt for mye med jorden. Korona har fått en del negative konsekvenser, men det har også hatt positiv konsekvenser. Det har vært MYE mindre c02 utslipp fra fly som er bra for miljøet og flere har nok blitt tvunget til å gjøre endringer de burde gjort for lenge siden.
• Selv håper jeg det blir mer fokus på helse og miljø i framtiden og mindre pisk og hamsterhjul. Sistnevnte gjør at mennesker går ned for telling. I min jobb som coach ser jeg jo hva som foregår bak fasaden og det at verden styres mye av kapitalisme er ikke bra for helsen.
• Selv har jeg blitt flinkere til å vise sårbarhet og å ta imot hjelp i år heldighvis.For meg som er vant til å være i hjelperollen har dette vært svært krevende, men det går framover i terapi. Vi ser resultater. Jeg har klart å finne mer balanse i livet og å leve nå. Jeg har blitt mer livsnyter igjen <3
• Vi har lært at vi kan klare å gjøre store endringer raskt når vi må. Noen ganger kan det kanskje være litt lurt at vi tenker litt før på konsekvenser av valgene vi tar? Det at jeg har hatt naturfag i år har nok gjort at jeg har blitt mer bevisst og opptatt av bærekraftig utvikling og hvor ille det egentlig står til med jorden. Vi er alle nødt til å ta noen grep her og se hvordan vi kan bidra for å senke c02 utslippet på jorden så ikke jorden i verste fall går under
• Jeg opplever at flere mennesker har turt å si høyt hvordan de har det og at vi på mange måter har kommet nærmere hverandre. Det å gå igjennom kriser eller endringsprosesser sammen kan jo skape bedre samhold

 

Hva har du lært av 2020 og Koronapandemien?

JEG ØNSKER DEG EN GOD JUL OG ET GODT NYTTÅR 

Varme virtuelle klemmer fra Lene Alexandra

 

 

 

JEG HADDE ALDRI TRODD JEG SKULLE BLI FORFATTER AV TO BØKER!

inneholder reklame

I april skulle jeg egentlig ha gitt ut min bok. Men pga Korona valgte vi å utsette det. Boken var så godt som ferdigskrevet i 2016. Eller.. Dvs JEG TRODDE den var ferdig da, men etter Gyldendal så mitt potensial og ønsket samarbeide med meg forstod jeg at vi sammen kunne gjøre boken enda bedre. Det betyr så mye for meg at de har hatt tro på meg og de har kommet med så mange gode innspill som har gjort boken bedre. Jeg føler meg heldig som får jobbe med så profesjonelle folk. Det er litt av en prosess å skrive bok. Man kan veleg å gjøre det veldig raskt eller å bruke litt lenger tid. Med den forrige boken synes jeg det ble litt mye stress. Nå ønsket jeg å kose meg mer i prosessen og  å være mer tilstede.

Jeg sa vel egentlig da jeg hadde gitt ut den forrige boken at jeg ALDRI skulle gi ut flere bøker siden jeg opplevde det veldig stressende den gangen. Men med årene har jeg vel egentlig lært at i mitt liv kan ALT skje! 🙂 Og jeg må si jeg er utrolig stolt over at jeg faktisk nå er forfatter av to bøker. OMG! Jeg som var livredd for hva det skulle bli av meg så langt nede som jeg var i ungdomstiden.

Foto: John Andresen Tøy: Jerf / tights.no 

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli forfatter. Jeg gikk ikke engang ferdig videregående. Jeg startet forsåvidt å studere da Korona dukket opp. Jeg tar allmenn fagene på Bjørknes nå, så det er aldri for sent 😉 Jeg var ikke superivrig i norsktimene  på barne og ungdomsskolen og jeg kunne virkelig ikke se inn i framtiden at jeg skulle skrive flere bøker. Men det er vel kanskje fordi jeg har mye på hjertet I guess? Det har alltid falt naturlig for meg å dele erfaringer og kunnskap i håp om å kunne inspirere andre til å bli en sterkere utgave av seg selv. Selv jobber jeg hele tiden med å utvikle meg selv. Jeg har vært så heldig å få jobbe med proffe folk som retter opp og utfyller meg. Jeg er god på mye. Men det er jammen mye jeg ikke kan også.Hehe.. Når man skriver bok i samarbeid med et forlag som Gyldendal skal boken igjennom mange prosesser. Først hadde jo jeg skrevet kladden på manuset. Så fikk jeg innspill og forslag fra redaktør til hvordan boken kunne bli enda bedre. Veldig mye av det gikk på å kommunisere så flere skulle forstå det jeg ønsket å formidle. Samtidig har jeg selv vært igjennom en endringsprosess fra det mer ekstreme til noe som vil vil fungere bedre for flere. Jeg var overrasket over hvor mye frihet og tillit jeg fikk. Det jeg fikk god hjelp til var språkvask slik at alt skulle være mer lettlest og  » to the point». En god del innhold ble fjernet fra boken, men når jeg i dag blar igjennom det ferdige produktet er jeg veldig glad jeg lyttet til innspillene jeg fikk. De gjorde både meg og boken bedre.

Boken kommer 2.januar i 2021. Men du kan allerede nå forhåndsbestille boken signert her 

Noe av det jeg har lagt merke til gjennom de ti siste årene hvor jeg har coachet både kvinner og menn i alderen 16-70 er at kvinner spiser for lite og er redde for å løfte vekter i frykt for å bli «svære». Dette er blant noe av det jeg tar opp i boken og jeg skriver også om hvorfor det er viktig at vi kvinner spiser mer mat og løfter vekter! Jeg deler erfaringer og kunnskap jeg har opparbeidet meg gjennom mange år og metoder jeg har brukt for å skape resultater for hundrevis av kunder. Jeg deler min livsstilsfilosofi og mentale verktøy. Jeg skulle ønske jeg hadde visst alt som står i boken da jeg var 14. Det er viktig å ha en god grunnmur! Vi bygger ikke et hus uten grunnmur..Jeg ønsker at du som leser boken skal bli en sterkere utgave av deg selv.

JEG GLEDER MEG TIL DERE SKAL LESE DEN! TUUUSEN TAKK TIL DERE SOM ALLEREDE HAR BESTILT DEN <3