Lene Alexandra

Jeg lever drømmen Del 6

 

Jeg hadde lenge hatt lyst til å forminske de store silikonpuppene, men nå følte jeg at det var rett tidspunkt. Det tok ikke mange dagene før jeg satt på kontoret til kirurgen og sa at jeg ønsket forminske brystene så de ikke ble like fremtredende. Det var viktig at det rakk og gro før oppkjøringen til Skal vi danse, så jeg var veldig spent på om det faktisk var mulig å få til.

Da jeg kom til kirurgen kunne han fortelle meg at da den forrige operasjonen ble gjort hadde det blitt skjevt, så han ville ikke gjøre en brystreduksjon siden det ville høyst sannsynlig ikke bli et godt resultat. Vel, dette forklarer kanskje hvorfor kirurgen jeg ble sendt til av staten for å få dekke operasjonen sa at jeg burde beholde de og at han synes de var fine.. Han hadde ikke baller nok til å gjøre operasjonen eller å si det som det var kanskje.. Hva vet jeg… Jeg vet hvertfall at jeg er glad jeg møtte på en kirurg med integritet og stolthet i sitt yrke. En som jobber med å lappe ansikter på de som har vært igjennom bilulykker o.l blant annet.

Kirurgen ga meg et ultimatum. Enten måtte jeg la silikonen være som de var med 1,2 kg og 65 E eller så måtte jeg fjerne ALT!

For det ville ikke se pent ut og gjøre en brystreduksjon. Men jeg kunne fjerne alt, la det gro et år og så legge inn igjen. Jeg begynte å hylgrine.. De to 600 grams silikonputene var det eneste jeg følte jeg hadde av verdi. Det var mine levebrød. Jeg hadde bygget opp en merkevare hvor jeg spilte på sex. Jeg kunne risikere og måtte starte helt på scratch. Tanken var skremmende. Jeg hadde jo ingen utdanning. Hva skulle jeg leve av?

Var jeg klar for det? Hva skulle jeg gjøre da? Hva hadde jeg talent for? Hva kunne jeg bli god på?

Fortsettelse følger i Del 7 

Avklimatiseringen går bra.. Bortsett fra…

Avklimatiseringen går bra. Jeg er flink på å kutte kostnader, leve enkelt og nøye meg med mindre. Jeg føler at det gjør at jeg blir mer takknemmelig. Det er viktig for meg å hele tiden forsøke å bli et bedre medmenneske. Jeg har alltid hatt en veldig snill og hjelpsom far som har jobbet hardt for at vi skal kunne dra på ferier og ha det godt i livet. Dette er jeg litt redd jeg har tatt for gitt. Jeg har nok blitt litt godt vant om jeg skal være ærlig.  Nå i «voksen» alder øver jeg på å legge merke til alt pappa gjør for meg og etter at jeg har begynt med dette er jeg så utrolig rørt. Jeg fikk selvfølgelig litt dårlig samvittighet da jeg så tilbake på hvor utakknemmelig jeg må ha vært, men det er aldri for sent og det er viktig at jeg nå lytter og er takknemmelig for hvor snill min kjære far er mot meg. Han er kanskje ikke den som viser kjærlighet med ord, men han er en mann av handling som viser kjærlighet ved å gjøre ting for meg .

På coachingutdannelsen jeg går lærer vi mye om å forstå at vi alle er ulike og min far har jeg først begynt å bli kjent med nå i år faktisk. Han jobbet alltid mye og lå på sofaen og leste avis da jeg kom hjem fra skolen. Først nå når jeg selv er grunder og jobber masse selv forstår jeg jo hvorfor han lå på sofaen hele tiden og jeg er nå veldig stolt over min far. Det er min far jeg har arvet arbeidsmoralen av blant annet. Jeg vet at han også er veldig stolt av at jeg er et arbeidsjern, men det har jeg ikke hørt fra han. En av kompisene han sa det 😉 Hihi..

 

Ja, så mye går bra.. Det eneste jeg ikke takler med avklimatiseringen er håret..Jeg er egentlig brunette, men jeg føler meg som en blondine. Jeg kan vende meg til mye, men dette av alle ting er en utfordring. Da jeg var hos frisøren sist skulle jeg farge det min naturlige farge, men det ble en tone for lyst så nå har jeg fått ettervekst IGJEN. Det var jo hele poenget med å farge det.. At jeg skulle slippe ettervekst.. Jaja.. Hva gjør jeg nå da..? Jeg vil jo bare at det stakars slitte håret mitt som har blitt ihjelbleket over flere år skal få hvile og vokse seg sterkt og sunt igjen.. Men samtidig. Hvor lenge takler jeg å være brunette? Blondiner har faktisk mest gøy ! 😉

Vel, jeg er en person som liker endringer. Det gir meg energi 😉 Så hva blir neste hårprosjekt tro? Min frisør har sagt at i oktober er nok håret mitt langt nok til at jeg kan sette på hairextensions! Jippi! Short hair dont care perioden er over. Kult med kort, men jeg er lei. Need a change 😉 Endring er gøy!

 

 

 

Jeg lever Drømmen Del 5

2008 var mitt mest hektiske år noensinne. Jeg deltok i Grand Prix, turnerte i Norge og utlandet med «My boobs are okay», gjorde masse promo og spille jobber både i Norge og utlandet. Jeg takket alltid ja og  stilte selvfølgelig alltid opp for pressen. Noen ganger ble jeg til og med vekken av pressen og jeg kunne for eksempel bli spurt av en av landets største aviser om å kjøre ut i grøften med min smart Boobs bil så de kunne få ekstra mange klikk på deres nettside. En del journalister var villig til å gå ganske langt for å få flere klikk og klapp på skulderen.  Jeg valgte å spille på lag med de og se på de som mine samarbeidspartnere. Vi hadde jo samme mål som regel og jeg er takknemmelig for at de har vært med å bygge min karriere så jeg har kunne skape min egen arbeidsplass basert på min egen merkevare. Jeg føler meg heldig som har lite dårlig erfaring med journalister. Selvfølgelig har jeg opplevd å bli brukt i løpet av min karriere, men har vi ikke alle det..? Journalister er mennesker de også og de har en jobb å gjøre. Jeg har alltid forsøkt å oppnå vinn vinn. Men da de spurte om jeg kunne kjøre i grøften med bilen min i et elendig snøvær satte jeg ned foten og takket nei.

Etter mange mestringsopplevelser og Melodi Grand Prix  begynte jeg å få mer troen på meg selv og at jeg hadde mer å by på.  Det var en del hendelser som gjorde at jeg hadde gått på tvers av mine verdier hvor det gikk utover min integritet som gjorde at jeg ikke klarte fortsette i Bimborollen lenger. Det ble rett og slett for mange og for store kameler og svelge på for meg på ulike arenaer. Tro meg jeg har øvd mye på å svelge kameler, men det har ikke alltid vært like lett.  Jeg skulle til og lanseres i England, men det føltes ikke rett.  Jeg startet å se 10 år fram i tid og jeg kunne ikke leve av utseendet for alltid. Det var på tide å få flere bein og stå på. Jeg ønsket mer substans og mening i livet mitt. Det var på tide å sette meg i førestolen i mitt eget liv og starte en endringsprosess. Hvem var jeg? Hva var min livsoppgave? Jeg følte det måtte være noe mer.. Etter å ha latt meg bli styrt over en lengre periode, svelget kameler og gått på tvers av mine verdier gang på gang hadde jeg mistet mye av meg selv. Så jeg forstod at jeg måtte finne tilbake til meg selv og mine kjerneverdier. Det ble altså en verdikonflinkt..

Dette året var som sagt mitt mest hektiske noensinne og ikke nok med det. Mine foreldre skilte seg. Det var veldig vondt. Noen venter med å gå fra hverandre til barna deres er voksne siden det er bedre for barna. Jeg kan bekrefte at jeg desverre synes det var like trist selv om jeg var 25 år. Som om jeg selv gikk igjennom en skilsmisse.. Det var vondt. Det gjorde på mange måter at jeg mistet troen på kjærligheten. Jeg hadde vært så stolt av at mine foreldre ikke var skilt. Vel, vel. Det var ingenting jeg kunne gjøre med det annet enn å støtte mine foreldres avgjørelse og være positiv til at de skulle finne nye partnere..

Så plutselig dukket det opp en unik mulighet. Jeg ble oppringt fra Tv2. De ønsket at jeg skulle delta i Skal vi danse. Jeg holdt på å skrike høyt i andre enden av røret, men klarte holde masken. Dette var min sjanse ! Jeg kunne få en kickstart på min endringsprosess og vaske bort bimbostempelet jeg selv hadde vært med på  å bygge opp! Jeg sa jeg måtte tenke på det, men inni meg skrek hele meg JAAAAA!!! Jeg trengte ingen betenkningstid på det selvfølgelig. Det var jo midt i blinken som om det var meant to be. Som bestilt ! Dette var en unik mulighet og nok en gang valgte jeg å ta sjansen. Det var bare en liten ting først…

Foto: Sammen med Christer Falck før jeg skulle opptre på Norwaycup 🙂 Christer er mye av grunnen til at jeg er der jeg er i dag. Han har lært meg enormt mye og vi hadde en fin tid sammen. Mer detaljer kan du lese om i boken min «Bra Nok!» som forøvrig er utsolgt. MEN du får den på ebok blant annet på Aldibris 🙂

Jeg var redd ingen skulle se meg bak de store silikonpuppene, så de måtte forminskes..

 

Fortsettelse følger i del 6 🙂