MIN TRIATHLONDEBUT :)

Opp av vannet

 

Jeg gledet meg så mye kvelden før Oslo triathlon at jeg klarte ikke å legge meg, så det ble litt mindre søvn enn optimalt. Men jeg har så mye overskudd for tiden at det plaget meg fint lite. Da jeg våknet 0600 spratt jeg opp slik jeg pleide gjøre da jeg var på håndballcup i mine yngre dager og jeg gledet meg til å møte teamet og til å spre treningsglede på en ny arena. Jeg spiste en solid frokost i ro og fred , pakket med meg team LA Lifestyle t shirts og krigsmaling. Så møttes vi for gruppebilder på Sognsvann.

Det har blitt noen opptredener, utfordringer og prestasjoner på meg de siste årene og jeg har trent mye på mental styrke og min mentale tøffhet. Det å styre min spenningsregulering og være fokusert på målet. Jeg har lært meg selv godt å kjenne og jeg har akseptert meg selv som bra nok. Jeg følte selv jeg hadde trent godt og var godt forberedt på triathlonet.

Tidligere i konkurranser har jeg valgt å være veldig egoistisk. I dette tilfellet ønsket jeg heller å fokusere på å nyte, ha overskudd, få mestringsfølelse og spre treningsglede. Jeg ønsket å ha morsomme bilder som skapte gode minner og jeg ønsket å motivere andre i løypen framfor å presse meg selv til en best mulig tid. Det ville uansett bli en seier for meg siden dette var først gangen og det var en rekord i seg selv og fullføre trossalt. Det å ha realistiske delmål og føle mestring har vært en bevisst strategi for min del en stund nå og det gjør meg godt. Jeg føler meg sterkere mentalt enn noensinne.

Jeg innså raskt at jeg hadde tatt et feil valg med en gang jeg hadde svømt en del tak. Da jeg svømte på Sognsvann tidligere brukte jeg våtdrakt, men den hemmet svømmetakene mine. Jeg har ikke lært meg crawl enda, men valgte allikevel å kaste meg uti dette seff. Sofaen er for pyser! Brystsvømming er BRA NOK!  Jeg svømte jo så bra i Spania uten våtdrakt tenkte jeg. Men det jeg ikke tenkte på var at da sparket jeg ifra kanten hele veien og fikk på en måte pauser underveis. På 750 meter svømming på Sognsvann i går hadde det nok vært lurere å ha litt oppdrift, men det blir læring til neste gang. Svømmingens største utfordring var at de som svømte crawl svømte skeivt og svømte rett foran meg hele tiden. En gang måtte jeg fysisk flytte ei dame. Jaja.. Jeg merket raskt at det ikke var dagen for rekord, så da valgte jeg å nyte hvert svømmetak, kose meg i nuet og tenke et tak av gangen og smile pent når jeg kom opp av vannet 🙂 hihi.. Viktig å sette pris på publikum vetu! En gang showbiz alltid showbiz! Om vi ikke shower kommer jo ingen og heier! 🙂 Haha..

 

10596280_10152163762006895_2011149768_n

 

Da jeg løp opp av vannet og til T1 ( skiftesonen) fikk jeg kramper i leggene. Dette har jeg aldri opplevd før, så det synes jeg nesten var litt spennende og kult 😉 Digg å kjenne på smerten! Det var IKKE noe stress med overgang fra svømming til sykkel og syklingen følte jeg vel var det som gikk best i går uten at jeg har sjekket tidene mine enda . Tiden ble jo mindre viktig siden jeg valgte fokusere mer på felleskapet enn meg selv. Men sykkelturen var utrolig deilig! Møtte noen som fulgte meg på instagram underveis og jeg heiet litt på de og vi konkurrerte litt. Utrolig mange spreke damer i løype som inspirerte meg! Damer i alle størrelser og fasonger som ga jernet! Rått!

 

10565095_1457896087799243_957579244905300857_n

 

Da jeg kom til løpingen glemte jeg å ta med meg musikk. Eh.. Kjipern.. Jaja. Heldighvis hadde jeg Team LA Lifestyle med supportere og mange andre som heiet meg fram da jeg skulle løpe. For jeg presset meg litt ekstra på slutten av syklingen siden jeg koste meg og var i et så fint driv. Og beina mine føltes som tømmerstokker da jeg skulle løpe den første kilometeren. Haha.. Det var den verste overgangen. Men heiaropene fra venner, familie og andre tilskuere som ropte mitt navn ga meg enormt mye glede og energi og jeg kom meg sakte, men sikkert framover. Etter en km begynte beina og mykne opp. Underveis dasket jeg en del av damene som stoppet opp på rumpa for å sørge for at de ikke ga opp og da fikk de fart på seg gitt. Mange likte å lese «WE ARE ALREADY WINNERS» på baksiden av min T shirt, for alle vi rå damene som deltok er jo vinnere. Tenk på alle som bare sitter i sofaen og aldri får ut fingern da! Mange prater, men få gjennomfører. Det er RÅ damer som kaster seg uti triathlon ja! Mye freshe damer i løypa for å si det sånn! Feminine råskinn! I like!

Vel, etter ca 2, 5 km stivnet min indre quadriseps.. Fikk skikkelig syre. Det synes jeg var HELT rått! Jeg har nemlig aldri kjent lignende og det var herlig å endelig kjenne kontakt i min indre quadriseps. Halleluja! Det hadde jeg aldri forventet!

Jeg har flere kompiser som deltok i Norseman og en av de sa til meg: Og når du har vondt i beina Lene , da tenker du «Jeg har ikke vondt i beina og smiler enda mer» og det var akkurat det jeg gjorde mens jeg dasket enda ei dame på rumpa og løp videre og jeg fikk nytt driv! Det ga meg energi og hjelpe de andre i løypa. Jeg var brått ikke så viktig lenger. Denne gangen valgte jeg og ikke kjøre et så egoistisk løp og heller ikke å presse meg maks. Jeg forstod jo raskt at det var mye mer heavy å kjøre svømming, sykling og løping etter hverandre og at den tiden jeg hadde drømt om var litt urealistisk. Så derfor valgte jeg å komme i mål med overskudd.

Og da jeg kom i mål løp Team LA Lifestylegjengen i mål sammen med meg! Det var fabulous! For en gjeng og for en treningsglede! Flere av oss ble rørt til tårer. Det var SÅ mange som overgikk seg selv i går. Noen hadde mistet mange kg, noen har tidligere opplevd sykdom, noen deltok for å glemme og andre pushet rekorder. Alle opplevde mestring på en eller annen måte og løp i mål med stolthet og en ny erfaring og vekst i bagasjen.

Kvelden valgte jeg å ta det med ro og tenke over hvor fantastisk dagen hadde vært. I dag tidlig stod jeg opp tidlig, spiste en bedre frokost og startet dagen med å løpe en rolig tur på 12 km opp mot Maridalsvannet i det herlige været. Jeg hadde fortsatt overskudd og ingen vondter noe sted, så jeg pushet meg ikke maksimalt i går med andre ord.

Det var faktisk LETT å gjennomføre et triathlon og ALLE kan klare det om de bare vil!

Nå må jeg lære meg crawl , bli en bedre svømmer og øve mer på overgangen mellom sykling og løping.

For dette digget jeg å være med på! Triathlonmiljøet er inkluderende og herlig! Masse veltrente kule folk som deler sin kunnskap og digger trening. Jeg storkoste meg.

Nå lurer jeg litt på å delta på Olympisk distanse til våren..

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *