Lene Alexandra

Hva som gikk galt på Olympia amateur i Italia

2016 har vært litt av et år. Det har vært et grensesprengende år på mange måter hvor jeg har realisert drømmer og nådd mange mål. Dette har skjedd fordi jeg har turt å ta sjansen. Mange sender meg meldinger om at de beundrer meg for at jeg er så sterk, tøff og målbevisst. Vel, jeg kan ikke akkurat skryte på meg at jeg er det til enhver tid. Jeg er ofte redd og jeg lever mye utenfor komfortsonen. Mange tror at ting er så lett for meg. Det er det ikke. Jeg jobber hardt for å nå mine mål. Året startet med at jeg kastet meg ut i Bikinifitness i Ironman Naturally i Los Angeles på Fit Expo hvor jeg debuterte med en 1.plass og en 2.plass. Jeg skulle egentlig bare stille en gang for å lære av erfaringen så jeg ble en bedre fitnesscoach og kunne lede andre utøvere. Så ble jeg hektet. Jeg valgte å starte et team og ledet 15 jenter igjennom en endring fram  mot NM i Bikinifitness over en periode på 6 måneder. 10 kom på scenen, 4 fikk medalje, 3 pallplass og 2 havnet på landslaget. Selv fikk jeg en 3.plass og var EN plass ifra å bli kvalifisert til å delta i VM i min debut på NM. WOW!

Med min 3.plass kvalifiserte jeg meg til å delta i internasjonale konkurranser som Olympia amateur og Arnold Classic. Jeg valgte å gå for Olympia Amateur i San Marino Italia som foregikk nå i helgen. Altså har jeg vært på diett store deler av dette året. Det har forsåvidt gått greit. Det har vært et lærerrikt år hvor jeg har fått mye erfaring og kunnskap om fitnessbransjen. Er det noe jeg har lært er det at det er ALT annet enn glamourøst. Skal du komme langt i fitness er det nødt til å jobbe beinhardt, svelge kameler og å ta ansvar for deg selv og egen prestasjon. I fitnessbransjen er det mange fokuserte , målbevisste og ambisiøse mennesker.

Du må tørre og tape for å vinne. Either you win or you learn. Hva er det verste som kan skje?

Bilde: Formen dagen før konkurransen

Jeg feiler rett som det er. Men det er det jeg lærer mest av. Peakweek gikk litt skeis da jeg karbet opp en dag for sent.Da Vibeke som var min delegat og jeg kom til arenaen i Italia fant de meg ikke i papirene. Etter en stund hvor jeg ba de dobbelsjekke viste det seg at jeg var registrert på feil navn. En stund var jeg bekymret for at alt det harde arbeidet jeg hadde lagt ned de siste månedene var bortkastet. Vi hadde jo booket hotell, fly, betalt påmelding ++ for lenge siden og det ville vært kjedelig om jeg hadde reist til Italia og ikke skulle få delta i Olympia amateur. Det gikk ikke å betale med kort og det var heller ingen minibank på arenaen. Heldighvis var den italienske presidenten i ifbb supersnill og lånte oss penger så vi fikk betalt for det internasjonale ifbb passet jeg trengte for å delta i utenlandske konkurranser. På denne konkurransen måtte jeg gjøre scenemakeupen min selv og det ser jeg nå at jeg burde ha øvd mer på før jeg bega meg ut på det. Jeg fikk råd fra min makeupartistvenninne Dajana, men det er ingen spøk og sminke contouring og scenesminke. Dette må jeg definitivt bli bedre på. Alternativet er å betale for en makeupartist du ikke kjenner dit du kommer på konkurranse i utlandet, men det er ikke økonomisk + at du har da heller ikke kontroll. Så jeg vil si at det beste er om du klarer å fikse det selv.

Tross at jeg karbet opp en dag for sent så formen min bra ut dagen før konkurransen og jeg var klar. Men det var noe som ikke stemte på konkurransedagen. Jeg klarte bare ikke helt å forstå hva det var. Jeg hadde gjort mye rett og jobbet hardt over tid for å komme i form. Desverre samlet kroppen min masse vann og på scenen fikk jeg en bløt look. Jeg var ikke så tight som på NM og så langt ifra slik jeg ønsket å se ut på scenen der jeg stod blant mange av de beste bikinifitnessutøverne fra flere ulike land i verden. Mange fitnessutøvere drømmer om å få stå på den scenen og ikke alle får muligheten. Da jeg så bildene fra scenen ble jeg skremt. Jeg kjente ikke igjen min egen kropp og jeg forstod ingenting. Det så ikke bra ut. Vel, alt er relativt. Jeg var ikke den sterkeste utgaven av meg selv og jeg forstod ikke hvorfor. Jeg følte jeg hadde mistet kontroll over min egen kropp og det var skremmende. Fitness handler jo mye om å ha disiplin, kontroll og det å være strukturert og målbevisst. Jeg tenkte «Hva har skjedd?» . Det måtte være noe galt.. Det ble ingen finale på meg og godt mulig jeg trengte et lite slag i trynet for å våkne opp og jobbe hardere. Hadde året vært for positivt kanskje?

Foto: Feiring og teambuilding ble det uansett .  LA Lifestyle webcoach og denne gangen delegat Vibeke gjorde en super jobb.

Svaret fikk jeg da jeg landet på Gardermoen etter å ha spist godt og kost meg etter konkurransen. Jeg mistet menstruasjonen en måned før konkurransen. Egentlig pleide jeg få den ca. 25. hver måned. Derfor antok jeg at jeg ikke ville få den i forbindelse med konkurransen, men jeg fikk den da jeg landet på Gardermoen og da forstod jeg hvorfor jeg hadde samlet vann og så bløt ut på scenen. Man kan også samle vann av å fly, så noen må dra mange dager før konkurranse + ha på seg kompresjonstøy, men for meg var det altså hormonene som tok over showet.  Jeg liker å ha kontroll og dette var veldig frustrerende. Dette var rett og slett ikke noe jeg kunne ta kontroll over. Det er mye man KAN ta kontroll over, men i dette tilfellet tok hormonene over kontrollen..

Jeg kunne ha valgt å legge meg ned og synes synd på meg selv, men jeg valgte heller å nullstille og å fokusere på det positive. Shit happens. Vi lærte enormt mye av alt som gikk galt og fikk verdifull kunnskap med oss som vi kan videreformidle til våre utøvere på Team LA Lifestyle – Bikiniakademiet. Det er en sjanse man bare må ta og en risiko er at dette KAN skje. Selv har jeg altfor mye ansvar og prosjekter på gang til at jeg kan legge meg ned å sutre. Heldighvis har jeg et liv utenom fitness. Jeg jobber med det jeg brenner for samtidig som jeg er heldig som får være leder for så mange mennesker. Derfor er det dessuten viktig at jeg går foran som et eksempel og viser at det er ok å feile. Det er menneskelig. Vi kan alle drite oss ut eller ha en dårlig dag på jobben. Spørsmålet er bare hvordan vi velger å ta det og det handler om å gjøre det beste ut av enhver situasjon.

Det som gledet meg veldig var at Vibeke Itland som jobber for meg som webcoach var supertakknemlig for at vi hadde firmatur til Olympia amateur som hun lenge har hatt lyst til å reise på + at hun fikk se mange av sine idoler live.

Så uansett om jeg ikke kom til noen finale ble det en superinspirerende og lærerrik tur for oss 🙂

Fra feit til bikinifit

Tenker på alle som har gjort det før meg. Tenker på dei som har vore på scena i bikinifitness som var 100 kg nokre år tilbake. Tenker på dei som kan vise til før/etter-bilder. Før-bildene der man er triste, grå i huda, overvektige, føler seg mindreverdige, hovne føtter og fingre, sliten kropp og sliten i hodet. Men så dei etter-bildene. Friske og glade, utenfor fedme-faresonen, stolte av seg sjølv, fulle i energi og positiv tankegang med drømmer og planer. Kven ønsker seg ikkje ein slik forandring? Kven ønsker seg ikkje å føle seg stolt, takknemlig og lykkelig?

Eg veit eg gjør.

Hei. Eg heiter Anita. Eg har fått den æren å gjesteblogge her inne hos Lene Alexandra. Eit par dagar i veka i nokre måneder kjem eg til å kikke innom her og skrive nokre vise ord. Okay.. Kanskje ikkje alltid så vise, men eg vil iallefall prøve å vere til inspirasjon og hjelp til dere på ein eller anna slags måte.

I mitt første innlegg i denne «bloggejobben» som eg kallar det så fint, fordi eg tar det veldig alvorlig og ønsker å gi dere gode budskap og verdifull lesning, vil eg bare dele litt av min fitnessreise og korleis eg landa her. Kanskje nokre av dere kan relatere dere til min lange ferd?

Eg er allerede blitt 33 år gamal, og eg er komt dit at eg faktisk ikkje alltid husker kor gamal eg er. Eg har 3 barn, eg er gift med ein utrulig snill kar, og vi bur i eit grått hus høgt oppe i ein dal, eg liker å seie at vi bur på fjellet. Men dette skal eg ikkje gå så mykje innpå. Det som er viktig her er at eg får dele min tøffe reise, og at den kanskje kan vere verdifull for dere å lese om.

Eg har vore ein skikkelig jojo-slankar i mange, mange år. Eg har prøvd mange diettar. Grete Roede, Nutrilett, Vektklubben, eddik-tablettar og tablettar som gir deg mindre lysten på mat på resept. Men ingenting funkar om ikkje hodet er med. Tankane. Sjølvtilliten. Det aller, aller viktigaste man bør jobbe med, både før og under livsstilsendring er tankegangen vår.

Det var då eg vart saman med min mann at eg la skikkelig på meg. Sånn skikkelig. Oi, som vi kosa oss med god mat. Men eg kan ikkje gjere det i den skalaen eg gjorde utan å legge på meg. Iallefall ikkje utan å trene. Og på den tida var eg i veldig lite aktivitet. Sjølv om eg tidlegare har gått Idrettslinja på Sogndal Folkehøgskule, og sjølv om eg har spilt både volleyball, fotball og dansa i mine yngre år, har eg og hatt altfor mange år treningsfri. Eg har trent så mykje i periodar, at eg har blitt så lei at eg ikkje har orka å trene på mange måneder igjen. Eg har vore heilt inaktiv. Og eg har vore midt på treet. Ja, alle steder på skalaen.

Så det var då eg bikka 100 kg, 104 to be exact, og var høggravid med mitt andre barn, men vårt første, at det slo meg hardt. Eg ville ikkje leve slik meir. Var eg eit godt forbilde for jentungen min, og den lille babyen som skulle komme til verda? Nei. Ville eg vere ei mor med angst for å gå på butikken og ei mor som bare var trøtt heile tida? Nei. Ville eg vere ei mor som ikkje ville gå på stranda med barna fordi eg følte meg fæl? Nei, eg ville ikkje vere ei slik mor. Eg hadde allerede prøvd det. Eg satt i full bekledning, ja svart og, på stranda med jenta mi på då 5 år, fordi eg ikkje ville vise meg. No i ettertid veit eg jo at eg tiltrakk meg nok meir oppmerksomhet på grunn av min fulle påkledning på ein kokvarm sommerdag på stranda, enn om eg bare hadde kledd av meg og bada og kosa meg. Men hey, man lærer så lenge man lever. Og eg har jammen lært mykje i det siste.

Etter at eg hadde fått min åpenbaring som høggravid om at eg ikkje kunne holde på sånn, las eg alt eg kom over på Internett om fitness, sunt kosthold og trening. Eg bestilte meg min første PT-time, og møtte opp der kun 1 måned etter fødsel. Eg blei hekta. Hekta på treninga, hekta på den utrolig digge ettertreningsfølelsen. Eg blei hekta på lykkefølelsen av å føle meg flink, sunn og sprek. Så inspirert var eg at nokre år seinare, i fjor faktisk, blei eg utdanna personlig trenar sjølv. Den bakgrunnen bruker eg no mest for egen del, og for å bistå andre, men eg jobber ikkje som det, då eg har ein anna heimebusiness.

Men på veien fra overvektig til å bli PT var det og mange knall og fall. Eg har vore under kniven i desperat forsøk på å få flatere mage. Vel, den magen ble rund som ein ball, langt ifra det legen lova. Eg såg gravid ut, og fekk og spørsmål om det. Det var ein lettelse å faktisk bli gravid etter den operasjonen. Då blei magen min rund på grunn av naturlige årsaker. Spiseforstyrrelse. Ja, vore innom der og. Eg overspiste som ein helt, og sprang på badet etterpå for å fjerne den dårlige samvittigheten. Dette pågikk heldigvis kun i 1 års tid, eg forstod at det var virkelig ikkje bra for kroppen min, eg skal tross alt ha denne kroppen heile livet. Den skal bære meg gjennom heile dette livet, så den må takast godt vare på. Framleis er det jo knall og fall nokre gonger, men det er slik livet er. Man prøver, feiler og lærer. Noko mestrer man, og noko mestrer man ikkje. Men det fins ikkje dårlige erfaringer, bare læringserfaringer. Husk på det, så blir livet mykje enklare. Mindset you know.

Eg kom over noko Tina Hellstrøm og Lene Alexandra søkte folk til hausten 2015. Då hadde eg lest om fitnessverden, streama fitness-eventer på pcen, og lagra vilt mange fitness-bilder på Pinterest i nokre år. Eg søkte liksågodt eg. På det Lene og Tina søkte jenter til. Tenkte at eg kom nok ikkje til å komme gjennom nålauget likevel, men kvifor ikkje prøve?! Vel, nokre måneder seinare var eg medlem av Team LA Lifestyle. Ei ny reise mot eit heilt nytt liv var i gang. Eg og 14 andre fantastisk fine jenter hadde tidenes fitnessreise april – oktober 2016. Eg gjekk ned 15 kg, lærte vilt mykje om meg sjølv, fant ut at eg virkelig elsker fitnesslivet og at eg vil gjere alt eg kan for å halde på denne livsstilen.

No er eg atter ein gang med i Team La Lifestyle, som har fått eit så fint navn som BIKINIAKADEMIET. Her er vi 35 jenter der nokre har som mål å stå på scena våren 2017, nokre av oss vil på scena hausten 2017, og andre ønsker seg ei rå livsstilsendring. Vi starta 1.desember og eg gleder meg til denne fenomenale reisa som går over dei 4 neste månedane.

Eg ser så fram til mitt råeste før-og etterbilde om nokre måneder. Ut på hausten neste år skal denne dama vere langt fra feit, bare fit. Tenk den følelsen da! Who´s with me?! <3

Eg trur eg må sette strek no. Eg hadde litt på hjertet i dag, sidan eg vil dere skal forstå meg og bli kjent med meg gjennom dei kommande månedane mens eg blogger her hos Lene. Om dere vil bli kjent med meg på andre plan har eg både Snapchat: Neeten og Instagram: ptanitaveberg

Eg har og min egen blogg om dere vil lese meir om dei forrige 6 månedane med Team La Lifestyle: ANITAVEBERG.COM

– YOU CAN CRUMBLE OR YOU CAN CONQUER –

– LA Lifestyler Anita

Det går framover med kolleksjonen

Foto: John andresen Tights: Bodyshapes Makeup: Dajana Tomanovic Hair: Me 🙂

Som jeg tidligere fortalte har jeg inngått et samarbeid med Bodyshapes og We are Fit hvor jeg skal fronte en egen kolleksjon. Det er utrolig spennende og lærerrikt og få innblikk i hvordan det fungerer i kulissene når man skal designe tøy. Det er SÅ mye som skjer i kulissene som man kanskje ikke tenker på. Ulike fargeforslag og prøver blir sent hit og dit og vi tester ulike fabrikker over hele verden. Akkurat nå har jeg falt for stoffet og kvaliteten til en fabrikk i Kina og derfor tar det litt lenger tid. Det er en fabrikk som også produserer for mange av de største treningsmerkevarene i verden.  Yvonne som driver Bodyshapes og jeg har vært opptatt av er at det skal være tøy som også kan fungere for oss Scandinaviske kvinner som ofte liker at f.eks tightene er litt høye i livet og at de gir litt løft til rumpa. Vi ønsker jo at flest mulige av dere skal like kolleksjonen.

 

Det er utrolig gøy siden Yvonne og jeg er veldig like i personlighet.Vi ønsker begge å skape noe fargerikt og wow som skaper glede og energi slik at dere får lyst til å trene enda mer samtidig som dere kan se Fit and Fab ut å treningen!

Husk at jeg har ordnet så dere får 20% om dere skriver inn LA Lifestyle når dere handler hos Bodyshapes 🙂 Der finner du masse fresht treningstøy du kan handle til dine venninner, barn eller barnebarn i julegave! 

Have fun shopping babes!