Lene Alexandra

Time to change – «Den perfekte fasaden»

 

#ad

Foto: Robert Lundell Tights: We Are Fit ( Ikke lenge til LA Lifestyle kolleksjonen kommer nå 🙂

Jeg tok meg fri fra blogging i julen da jeg kjente at jeg trengte å tenke mine egne tanker, føle og kjenne etter om jeg faktisk hadde det bra. Etter jeg har nådd mål opplever jeg som regel et antiklimaks og jeg bruker litt tid på å omstille meg og forberede meg mot nye mål. 2016 har vært hektisk og jeg har ikke prioritert noen ferie før nå i julen. Ikke det lureste jeg har gjort. I 2017 satser jeg på å ta flere kortere ferier underveis.  Det har tidvis gått så raskt i svingene at jeg ikke har hatt muligheten til å føle. Dette har vært et bevisst valg. Jeg har trent på å prestere selv med kaos rundt meg for å kjenne etter hvordan jeg takle høy arbeidskapasitet og press. Om det har vært lurt eller ikke er jeg usikker på. Det spørs hvem som ser og alt avhenger av målet. Prøver vi ikke finner vi heller aldri ut av ting. Jeg har nådd mål + at jeg har sprengt grenser og slått rekorder. Dette kan kanskje for noen høres litt ekstremt ut og det kan sikkert tidvis virke som om det er det eneste jeg lever for. Jeg burde sikkert brukt mer tid på ”privaten” for å ha mer balanse i noens øyne. Det hadde sikkert vært lurt på mange måter om det var det viktigste for meg. Men sannheten er jo det at hittils i livet har jobb vært min største lidenskap.

I fjor hadde jeg et møte med en businessmentor jeg vurderte å hyre for å lære meg å bli mer businessminded siden jeg hadde fått beskjed om at jeg var litt for lite opptatt av den slags som eier og leder av et selskap. Jeg har hittils overlevd greit og har hatt til salt i maten, men mitt fokus er og forblir først og fremst på å skape positive endringer og å gjøre andre bedre. Jeg drives av å skape resultater og elsker å jobbe med endring. Det er min misjon og min drivkraft her på jorden. Businessmentoren jeg hadde møte med mente jeg måtte slutte å føle så mye. Jeg var visst altfor følsom til og lykkes i business. Jeg gikk fra møtet og fikk inntrykk av at skulle jeg bli mer businessminded måtte jeg bli mer som en maskin. Mulig jeg tolket han feil. Det stridet hvertfall imot det jeg står for da jeg faktisk er opptatt av å være menneskelig og synes det er flott med mennesker som viser følelser. Jeg ønsker å være en empatisk leder som bryr meg og jeg mener det er begrenset hvor mange kameler man klarer svelge før noen eksploderer. Jeg tror mer på å ta opp ting framfor å feie det under teppet. Passiv aggressivitet har ingen godt av. Før eller siden kommer jo da eksplosjonene. Jeg synes det er mer effetivt med tydelig og direkte kommunikasjon enn å fungere som roboter.

Jeg har opparbeidet meg en god evne til å fokusere og å nå mål de senere årene og det viser seg at det er overførbart påandre arenaer enn trening også. Det har jeg lært i år.  MEN jeg må bestemme meg for at jeg skal nå målet. Det MÅ være viktig nok for meg.

Jeg har nå vært en uke i Dubai på ferie og fått tenkt en del. Kanskje litt for mye til og med. For mye tanker kan være skremmende for en som meg som faktisk tenker dype og store tanker. Jeg stiller Hvorfor spørsmål og jeg ønsker å finne svar. Jeg må alltid vite hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Jeg er opptatt av at det gir meg mening.  Dessuten ser jeg alltid etter muligheter for å utvikle meg og å vokse som menneske. Det er alltid noe jeg kan forbedre selv om jeg er bra nok.

Så ja.. Mye gikk bra i år og jeg er stolt av prestasjonene til Team LA Lifestyle og meg selv som jeg har skrevet om underveis i året.

Men er det noe jeg alltid er ræva på er det kjærlighet og forhold. Jeg lurer om dette er fordi jeg er livredd for å forplikte meg da jeg elsker min frihet. Kanskje er det pga min traumatiske fortid og dårlige erfaringer med menn? Ikke vet jeg. Jeg har gått til utallige psykologer og min konklusjon er vel at kjærlighet og forpliktelser er svært utfordrende for meg. Jeg har til gode å finne en psykolog som klarer komme under huden min og å knekke koden. Det er på mange måter trist til tider.. Jeg klarer det rett og slett ikke. Jeg er dårlig på dette.. Jeg har ikke det som skal til. Jeg burde kunne klare å snu tankemønsteret mitt og å få det til, men..Jeg vil det kanskje ikke nok? I 2016 prøvde jeg meg som samboer og jeg starter 2017 med å flytte ut. Samboerskap er ikke noe for meg. Jeg skrev i boken min ”Bra Nok!” at jeg var for 20% samboerskap om jeg ikke husker feil og etter å ha prøvd samboerskap er jeg vel enig med det jeg sa. Jeg setter enormt pris på ”Me time”. Det å starte dagen rolig med deilig jazzmusikk og å kunne ha orden og struktur i sakene mine til enhver tid. Det å bo alene i et vakkert og ryddig hjem og å kunne være alene og tenke mine egne tanker samtidig som jeg har frihet til å gjøre hva jeg vil når jeg vil gir  meg god livskvalitet og jeg er da den sterkeste utgaven av meg selv. Men nå har jeg prøvd. Samboerskap er altså ikke et must for meg. Min leilighet er leid ut, så nå slapper jeg av hos min kjære mor noen dager før jeg finner ut av om jeg skal selge leiligheten min på Løkka og kjøpe en større eller om jeg rett og slett bare skal flytte tilbake dit. Jeg savner leiligheten min <3

2017 blir året hvor jeg tar tilbake min frihet. For all del. Jeg har hatt mer frihet enn de fleste i 2016 da jeg aldri lar noen ta fullstendig kontroll over meg, men jeg har skjønt at jeg er ikke skrudd sammen som folk flest. Langt ifra. Tro meg, jeg har følt meg utenfor og som en raring mange ganger. Jeg må si det er fasinerende å se alles ”perfekte” forhold i sosiale medier. Jeg kunne ALDRI greid å leve opp til det.. WOW! Jeg lurer om det faktisk eksisterer. Lever du slik? Da må jeg si Gratulerer!  Når jeg ser fasader eller film gror det fram et lite håp inni meg at det jeg en gang drømte om finnes. Jeg var en gang en håpløs romantiker som mente at kjærligheten var det viktigste i livet. Ting har endret seg. Mitt syn på kjærlighet er helt annerledes i dag. Jeg trodde at bare man fant den rette skulle alt ordne seg og jeg ville føle meg trygg. FEIL..  Min opplevelse er at forhold er for viderekomne og dit har jeg visst ikke kommet enda. Den eneste tryggheten jeg har må jeg skape selv fra innsiden og via hardt arbeid.  Jeg har MYE å lære om kjærlighet og forhold er noe jeg ønsker å få til.. Men er vi mennesker EGENTLIG skapt for det tro..?  Hm.. Tja, de sier at vi er flokkdyr , sosiale skapninger som trenger hverandre og i følge Maslows behovspyramide har vi noen behov som tilsier at det ikke er så dumt. Men jeg tror det finnes mange flere former og ulike fasiter enn det ”A4” bildet som fremmes i dag.

Tryggheten finner vi i oss selv jenter og skal vi kunne elske andre er vi nødt til å elske oss selv først. Jeg har kommet en lang vei og har blitt god på å elske meg selv.. Men..Er jeg ikke i stand til å elske? Har jeg for stor lidenskap for jobben min til å prioritere kjærlighet og forhold? Noen  vil da svare  typisk ”Du har bare ikke funnet den rette enda”, når du treffer han vet du det bare eller du stiller for høye krav. … Jeg tror ikke det er så enkelt.. Hadde jeg bare vært like positiv til dette som trening! Haha.. Det er nok desverre ikke viktig nok for meg..Eller kanskje jeg er bare livredd for å falle pladask for noen? Redd for å bli svak? Ikke vet jeg.. Jeg opplever mye kjærlighet ifra mange mennesker igjennom jobben min og kjærlighet tror jeg kan komme i mange ulike former.

Dessuten er det så mange ting som skal passe.. Da vi var fjortiser ønsket vi å være kjæreste med den kjekkeste gutten. Ting endrer seg når man blir eldre og det er kanskje andre verdier og egenskaper man ser etter? Vet du egentlig hva du vil ha? Vet du hvilken type du ville passe sammen med? Kanskje de du tiltrekker deg kanskje ikke er de du egentlig trenger og som vil få fram det beste i deg? Og har de samme mål for framtiden som deg? For hva er egentlig det viktigste for deg når du skal velge partner? Og kan du få han du vil ha da? Dessuten er en ting første inntrykket. Men hva du ser er ikke alltid hva du får. Vi er alle bare mennesker med våre feil og mangler.

Da jeg ble 30 startet mange å stille meg spørsmål angående barn.. Sannheten er at jeg synes det har vært utfordrende nok å vokse opp selv til å kunne stå stødig på mine egne bein og å bli den selvstendige sterke kvinnen jeg er i dag. Jeg ser dessuten på det som et meget stort ansvar å skulle oppdra et barn. Jeg tar det på alvor. Skulle jeg ha gjort det måtte jeg ha gått all in. Det er et stort ansvar for resten av livet. Mange sier de vil ha barn så de slipper å bli ensomme når de blir gamle og at de ønsker å ha noen til å ta vare på seg selv når de blir eldre. Hva vet du egentlig om at de er der for å passe på deg når du blir eldre? Om du ikke tar deg tid til å oppdra de skikkelig har du ingen garantier for det. Det er mye press og stress i dagens samfunn og det er viktig å ha tid tid til å få barn. Da vil sikkert noen si som jeg sier angående trening. ”Det handler om å prioritere”. Vel, jeg ønsker ikke å prioritere min tid til å skape barn for øyeblikket. Forholdene ligger ikke til rette slik jeg ser det. Selv trives jeg med å jobbe 10-12 timers dager. Det å få barn var da hellerl ikke gratis sist jeg sjekka.  En viktig forutsetning for å få barn er hvertfall at man har en solid partner man kan stole på og som sammen med deg ønsker å skape en framtid og å oppdra et barn. Dette er ingen selvfølge. Selv hadde jeg en tid i livet mitt lyst på barn og trodde jeg hadde funnet faren til mine barn. Han sa han ønsket å få barn med meg. Så viste det seg at det var bare noe han sa. Jeg ble dypt såret…For meg var det et STORT skritt og i det hele tatt tenke tanken. Jeg gikk til psykolog og hun mente det var det samme som å si at han ikke elsker meg. Vondt var det hvertfall.. Det føltes som om jeg ikke var bra nok og at han ikke ville ha hele meg og gå all in. At han ville holde meg på avstand.. Det var forferdelig vondt.. Så tenk litt lenger før dere stiller folk spørsmål angående det med å få barn.. Ikke alle KAN få barn.. Barn er ikke noe du kan kjøpe på kjøpesenteret..

Etter den opplevelsen mistet jeg helt lysten og troen på kjærligheten samtidig. Jeg forsto også at det absolut ikke er en menneskerett å få barn og at det er mange ting som skal stemme. Derfor synes jeg det er ekstra trist når jeg nærmest opplever at det er en ”selvfølge” at man skal ha barn.. Hvis ikke er det noe ”galt” med deg. Som om man er  mislykket om man ikke lever opp til det perfekte bildet av kjernefamilien. Men hva er egentlig kjernefamilien og eksisterer det? Har jeg opplevd for mye og sett for mye av fasadens bakside til å tro at det eksisterer? Mange kvinner lever f.eks i forhold med menn som er notorisk utro fordi de ikke tør å gå fra sine menn siden de tjener så bra og de ikke ønsker gå ned på sin levestandard. Jeg har også opplevd at par som sliter skikkelig poster bilder i sosiale medier med ” 15 år gift med min beste partner” .. Hm.. Ville det ikke vært bedre om forholdet faktisk var bra enn å late som i sosiale medier? Jeg hadde hatt store problemer med å late som om alt var så bra.

Samtidig er det også slik at mange vil gifte seg. For hva da?  Noen gjør det for festen! Eller for kjolen, diamantringen.. Jeg lurer på om folk egentlig vet hva et ekteskap går ut på og hvorfor de faktisk gifter seg ? Hva innebærer det? Noen sier de giftet seg bare av kjærligheten.. Det høres så bra ut.  Men er det så enkelt? For meg virker det som om noen gifter seg fordi det er status og ser bra ut utad og fordi det ”skal være sånn. Personlig synes jeg det virker utrolig skummelt å skulle forplikte seg til et menneske for resten av livet. Jeg klarer ærlig talt ikke å forstå helt hvorfor jeg skulle gjøre det. I følge forskning er vi visst ikke skapt for å være monogame heller..

Hva er det egentlig jeg mangler i livet?

Jeg er på det mest lykkeligste i mitt liv og jeg har verken behov for å være samboer, gifte meg eller å få barn om det ikke føles rett. Jeg ser ingen poeng med å gjøre det fordi det er ”politisk korrekt” eller fordi det er slik det skal være. Det må være flere enn meg der ute som ikke klarer leve opp til det perfekte  idealet?

Mine endringer for 2017:

Bli et bedre menneske

Inspirere og hjelpe flere mennesker

Fullføre eksamen i coaching og bli godkjent av den norske coachingforening

Bo alene

Bruke mer tid på mennesker jeg er glad i

Utvikle meg

Leve enklere

Bli smartere

Trene mer

Kvalifisere til NM i styrkeløft og bli sterk

Fortsette å sprenge grenser

Gi mer Faen

Ta flere ferier

Slippe meg mer løs

Leve FRITT!

 

365 nye sjansar

Dear Past, Thanks for all the lessons. Dear Future, I am ready. 

Det nye året er rett rundt hjørnet. Eit heilt nytt år med blanke ark. 365 nye dagar og 365 nye sjansar.

     

På slutten av eit år er det lurt å reflektere og oppsummere året. Sjå tilbake på kva som gjorde deg glad, kva som utfordra deg og gjorde deg sterkare, kva som var vanskelig, kva du lærte av, kva du ikkje vil gjere om igjen, og kva du vil oppleve fleire gonger. Gå gjennom kvar måned, og få ei skikkelig oppsummering av året 2016.

Eg har ein successplanner som eg har sett gjennom no. Den har eg brukt gjennom heile året. Kva vil eg huske fra året som har gått? Nedanfor her har eg absolutt ikkje fått med alt, då hadde dere nok måtte lese i evigheter, men litt høgdepunkter har eg lyst å dele med dere.

Januar: Eg var på jobbtur til Gøteborg, eit megastort event som var så lærerikt, motiverande og gøy å vere med på.

  Februar: Ut av komfortsonen når eg var på min første crossfit-time. Eg valgte og å bestille meg 50 timar hos PT, og hadde min første time med Ingvild Lien på Spenst Førde.

Mars: På jobbtur og hadde mitt første foredrag for 30 forhandlere utenfor Oslo. Sprøtt langt ut av komfortsonen. Eg holdt eit online foredrag for kollegaer seinare samme måned, eit såkalla webinar, som og var første gong.

April: Ny pers i markløft på 122,5 og i knebøy 85 kg. Denne månaden starta vi opp TeamLaLifestyle. Starten på 6 månader med bikinifitness. EM i vektløfting blei holdt i Førde, noko som var veldig morro for oss som bur her. Eg tok crossfit-nybegynnarkurs i CF-boksen i Førde, supergøy å lære nye ting.

Mai: Mykje sjukdom blant barna, og eg fekk ikkje vore med på vår første samling med TeamLaLifestyle. Feira 17.mai medan bunaden min hang heime, fordi den var åletrang, men klarte meg fint utan is og kaker og gjekk beseirande ut av den feiringa.

Juni: Min første tur over til Sverige på diett, men det gjekk fint å ikkje handle inn naturgodis til seg sjølv. Sjølv om det er noko av det beste eg veit. Dei store jordbæra med yoghurttrekk er jo bare heilt eventyrlige! Ellers i juni var eg med på spinningkurs på Spenst Førde, saman med mange av dei som jobbar der. Ganske bra ut av komfortsonen det og.

Juli: På jobbtur i Fredrikstad på helseseminar. For ein nydelig stad. Sommer, sol og lunsj ved utsikt over båtane som sklei forbi. Seinare den månaden henta vi heim 2 kattar som vi no er forvertar og fosterheim for.

August: Samling med TeamLaLifestyle. Så inspirerande, gøy, spennande og utfordrande. Eg kom heim full i motivasjon! Var i Oslo endå ein gong, på jobbtur og hadde med meg eldstejenta mi som fekk oppleve å stå på scena foran mange hundre mennesker, og fekk blomster og recognition.

September: Reiste til Hellas med jobben, ord kan ikkje beskrive den reisa. Det blei meg og min manns bryllupsreise, sidan vi ikkje hadde fått reise tidlegare.

Oktober: Var på photoshoot med TeamLaLifestyle. Mannen min og minstemann blei med på roadtrip og dagstur, det var veldig koselig og minstemann var ein fryd å ha med seg på lang biltur. NM i kroppsbygging og fitness! Kan ikkje beskrive kor stolt eg var av mine nye venner og teamjenter som strålte på den scena! Maksa i mark igjen, 132,5 kg. Eg hadde julebord for min lokale kollegagjeng her heime.

November: Mykje sjukdom igjen, heile familien. Ellers endelig ein heil månad heime med min familie, deilig å lande litt.

Desember: Start med Bikiniakademiet. Runde 2 for meg med TeamLaLifestyle. Angelica hadde danseforestilling, og eg elsker å sjå ho danse på scena. Førjulstid og julemånaden som er den finaste tida eg veit. Elsker julaften og den var like fin i år som den pleier å vere. 2.juledag fekk eg oppleve å løfte på eit julestevne i styrkeløft. Dødsgøy! Persa i alle øvelsar.

Og no er det siste dagane igjen før nyttårsaften og det nye året er foran oss.

The best is yet to come. Og veit dere kvifor? Dess eldre vi blir, dess bedre har vi det. Fordelen med å bli eldre. Man har det bedre med seg sjølv.

No utfordrer eg dere til å gjere det samme som eg gjorde over. Gå gjennom heile ditt 2016 og bli stolt over alt du gjorde, som du akkurat no faktisk ikkje eingong klarer å komme på. Kanskje du kom på noko du hadde gløymt du har gjort, medan du las gjennom mitt år? Det gjer utrulig godt å bli påminna sine utfordringer, sine bragder og det man faktisk har turt å gjere.

---

Etter at man har reflektert over året som har gått, er det på tide å sette seg nye mål. Har dere allerede tenkt ut noko? Eg har mange mål, planer og store drømmer for 2017. Det skal eg komme tilbake til i neste innlegg. Og då er vi allerede inne i det nye året. For eit år det blir. Så med dette ønsker eg dere eit RIKTIG GODT NYTT ÅR!!!!

  

PS. Livet er kort. Lev det.

Anita, LA Lifestyler

Å trene for prestasjon

The hardest lift of all is lifting your butt off the couch.

For nokon er det slik, for andre er det jo ikkje det. Eg har og vore der, og nokre dagar vil eg jo ikkje anna enn å ligge på sofaen. Joda, det ER viktig med kvile og restitusjon, men ikkje når ein gjer det kvar dag 24/7, og kun løftar på rumpa når ein skal finne noko i kjøleskapet, til bilen for sitte litt meir på veg til butikken og så heim igjen med mykje digg i posane, eller for å flytte seg frå sofaen til senga, og innom badet ein tur.

I dag, 2.juledag, har eg oppholdt meg på treningssenteret, der eg fekk vere med på julestevne i styrkeløft. Eg har aldri deltatt på noko sånt før, men eg har i det siste blitt meir og meir glad i løfte tungt, slå mine eigne rekordar og jobbe mot nye prestasjonar. Vi var ikkje så mange som løfta, men det var likevel stor bredde i styrke og kilo på stanga. Vi hadde og publikum som heia på oss. For meg var dette utrulig inspirerande og noko eg absolutt skal vere med på igjen.

Eg slo alle mine tidlegare rekordar, og klarte 107 kg i knebøy (men eg hadde ganske mykje å gå på der, så det blir kjekt å jobbe med bøy det kommande året), 57 kg i benkpress og 140 kg på markløft. No skal det settast nye mål. 140 kg i markløft var eit mål eg hadde bestemt meg for, så eg er veldig glad for at eg klarte det. Benkpressen skal eg virkelig forbedre gjennom året som kjem, for der føler eg at eg har eit stort forbedringspotensiale. I knebøy og. Eg er så heldig å ha Ingvild Lien som fekk 3.plass i Styrkeløft-NM no i haust som min PT, og sjølv om eg skal vere på bikinifitness-diett i det meste av 2017, klarer nok ho å få meg enda litt sterkare. Verdensmestaren Silvia Kapstad er og fra Førde, og var og oppmuntrande heiagjeng på Spenst Førde i dag, så eg har mange sterke damer rundt meg. Motivasjon på høgt nivå.

Det å jobbe for prestasjon er smart. Det å tenke at «eg skal klare 150 kg i markløft i 2017» istadenfor «eg skal gå ned 20 kg i 2017». Du kjem deg kanskje enklare på trening for å klare å løfte tyngre og for å bli sterkare enn om du skal gå ned i vekt når talla på baderomsvekta ikkje rikker seg. Eg kan ikkje benekte på at eg og tenker på at eg vil gå ned så og så mykje, det er eg ikkje sein med å innrømme, men eg har så mange prestasjonsmål i tillegg som motiverer meg! Eg ønsker å stille i bikinifitness. Det er eit prestasjonsretta mål. Eg ønsker å gjere det kjempebra på neste julestevne. Det er og prestasjonsretta. Å trene for prestasjon er meir beregnande, og dermed klokare i forhold til at ein kan klare å nå dei måla vi setter oss.

Kva er dine mål for 2017? Har du maksa i det siste slik at du veit kva du kan strekke deg mot? PS. Husk alltid at teknikken er viktigast, og få hjelp av dei som kan dette om du vil prøve deg på styrketrening og styrkeløft. Tenk over kva du ønsker å bli god på. Kva kan du lære deg? Kva har du lyst å mestre? Gjer du noko som vil få deg dit? Føler du at du gjer det du kan for å komme deg framover? Progresjon gjer deg lykkeligare. Heilt sant.

Eg håpar dere kosar dere i jula, men trenar litt likevel, slapper av og ladar opp til det nye året. For det nye året bringer nye sjansar. Nye muligheter. Nye rekordar. Vi skal alltid strekke oss LITT lenger.

LA lifestyler Anita