Jeg lever drømmen Del 6

 

Jeg hadde lenge hatt lyst til å forminske de store silikonpuppene, men nå følte jeg at det var rett tidspunkt. Det tok ikke mange dagene før jeg satt på kontoret til kirurgen og sa at jeg ønsket forminske brystene så de ikke ble like fremtredende. Det var viktig at det rakk og gro før oppkjøringen til Skal vi danse, så jeg var veldig spent på om det faktisk var mulig å få til.

Da jeg kom til kirurgen kunne han fortelle meg at da den forrige operasjonen ble gjort hadde det blitt skjevt, så han ville ikke gjøre en brystreduksjon siden det ville høyst sannsynlig ikke bli et godt resultat. Vel, dette forklarer kanskje hvorfor kirurgen jeg ble sendt til av staten for å få dekke operasjonen sa at jeg burde beholde de og at han synes de var fine.. Han hadde ikke baller nok til å gjøre operasjonen eller å si det som det var kanskje.. Hva vet jeg… Jeg vet hvertfall at jeg er glad jeg møtte på en kirurg med integritet og stolthet i sitt yrke. En som jobber med å lappe ansikter på de som har vært igjennom bilulykker o.l blant annet.

Kirurgen ga meg et ultimatum. Enten måtte jeg la silikonen være som de var med 1,2 kg og 65 E eller så måtte jeg fjerne ALT!

For det ville ikke se pent ut og gjøre en brystreduksjon. Men jeg kunne fjerne alt, la det gro et år og så legge inn igjen. Jeg begynte å hylgrine.. De to 600 grams silikonputene var det eneste jeg følte jeg hadde av verdi. Det var mine levebrød. Jeg hadde bygget opp en merkevare hvor jeg spilte på sex. Jeg kunne risikere og måtte starte helt på scratch. Tanken var skremmende. Jeg hadde jo ingen utdanning. Hva skulle jeg leve av?

Var jeg klar for det? Hva skulle jeg gjøre da? Hva hadde jeg talent for? Hva kunne jeg bli god på?

Fortsettelse følger i Del 7