TANKER OM TRENING OG KROPP

Det bor en liten filosof i meg og jeg tenker ofte mye. Jeg er ikke av de som tror på alt som blir sagt, men benytter meg av min egen dømmekraft. Hver dag er det ulike mennesker som forsøker å selge meg ting eller å få meg med på å mene det samme som de, men jeg har mine egne meninger.

Jeg har trent hele livet. Som barn var jeg veldig aktiv. Jeg trente klassisk ballett helt til mine foreldre synes det var litt i lengste laget og kjøre når jeg i tillegg skulle trene håndball og fotball for fullt samtidig som jeg ville teste rytmisk sportsgymnastikk, hopptrening og etterhvert begynte på ridning. Hånball var den sporten jeg tok mest seriøst og brukte mest tid på og Susann Goksør var ei av de som inspirerte meg da.

Helt fra jeg var lita jente har jeg nå innsett at det som har vært viktig for meg er å utfordre meg selv, variere og å ha det gøy!

Jeg har vært igjennom ulike faser av livet med både spiseforstyrrelser og ekstremtrening som en toppidrettsutøver, men etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg lært å bli mer kjent med min egen kropp. Jeg ER ikke en toppidrettsutøver selv om jeg liker å bruke mental trening , visualisere og bruke affirmasjoner som gjør at jeg tror jeg er det så jeg presterer bedre i ulike sammengenger 😉

Forskjellen på en toppidrettsutøver og oss vanlige dødelige er at de faktisk har det som fulltidsjobb og de har et helt team rundt seg som sørger for at de skal prestere til enhver tid. For oss andre som har en fulltidsjobb og kanskje familie, husarbeid og andre ting skal følges opp blir mye av energien brukt opp til dette. Det er en grunn til at toppidrettsutøvere sover mye og at de er svært selektive med hvilke mennesker de velger å ha i livet sitt. De tenker på å vinne og om en person ikke gir de god energi har de ikke råd til å ha den personen i livet sitt siden det kan ødelegge for deres prestasjon.

Selv er jeg opptatt av å være allsidig og atletisk så jeg kan gjøre mange ulike treningsformer eller idretter siden jeg synes det er gøy + at jeg er aller mest opptatt av å prestere i livet.

Når det gjelder «idealet» i dagens samfunn skulle jeg ønske det var litt mer fokus på mangfold framfor hva som er inn.  Slik jeg ser det er DET OGSÅ en «IN GREIE» og jeg nekter å henge meg på alle moter. Jeg er opptatt av å være komfortabel i min egen kropp uavhengig av hva alle andre måtte mene om den. Det er viktig for meg å ha balanse mellom mitt indre og ytre. Når man er i balanse utstråler man at man har det bra og får en helt annen glød enn om man går rundt på ekstremdietter og beinhard trening som kanskje til og med påfører deg skader.

En periode var det veldig poppis med «Strong is the new skinny» og jeg var en av de som syntes det hørtes sunt og bra ut i starten. Men jeg har endret mening. Det har gått over styr i mine øyne.

Strong is the new skinny – så jeg på som noe sunt siden jeg følte det var bedre at jenter fokuserte på å bli sterkere framfor tynnest mulig. MEN desverre ble det slik at fitnessbabes som står på scenen med en fett% som er så lav at det ikke er helsemessig forsvarlig ble det nye idealet. Altså ikke så veldig ulikt anorexia egentlig..Man kan faktisk risikere og ikke få barn om man går rundt med for lav fett% over tid. Det tenker kanskje ikke 20 år gamle jenter på, men når man blir eldre og har lyst på barn må det være helt forjævlig at man gjorde alt man kunne for å leve opp til samfunnets ideal og derfor får man ikke muligheten til å bli mor.  Det er en grunn til at vi kvinner har litt mer fett på kroppen vår. De damene det er bilde av i magasinene kan kanskje se sunne og flotte ut, men en fett% for kvinner som er sunn ligger på rundt 20 %. Selv hadde jeg en periode hvor jeg forsøkte komme så lavt som mulig jeg også, men det er IKKE bra å gå med så lav fett% over tid.

Altfor mange forsøker nå å se ut som fitness eller bikinifitness i hverdagen. Fitness er som toppidrett og DET er ikke helse i mine øyne. Når man driver med toppidrett tar man de valgene man tar for å vinne først og fremst. Når det kommer 40 år gamle damer som kommer til meg og skal se ut som en bikinimodeller blir jeg skremt. Hva har skjedd med verden?!

Har «Strong is the new skinny» ført til enda en ny spiseforstyrrelse? Lavest mulig fett% ? 

Før syntes mange at for mye muskler på jenter ikke var feminint. Nå vil alle ha markerte muskler og lav fett% føles det som..Hvorfor skal alle være like?

IF YOU ARE LUCKY ENOUGH TO BE DIFFERENT

DONT EVER CHANGE!!